- Uetisk å utgi psykoanalysen

Knut Hamsun underkastet seg psykoanalyse som Nasjonalbiblioteket nå vil publisere. - Direkte uetisk, sier psykiater Sigmund Karterud. For dette er Hamsun. Usensurert.

- DETTE ER sensitivt materiale der Hamsun forteller om sine innerste tanker, lyster og tvil. Det er en usensurert åpning inn til Hamsun, forteller Sigmund Karterud. Karterud er professor i psykiatri og overlege ved Ullevål sykehus, og er i disse dager aktuell med læreboka «Personlighetsforstyrrelser». Han forteller at det psykiatriske miljøet er sjokkert over at Nasjonalbiblioteket nå vurderer å gjøre Hamsuns innerste tanker til folkelesning.

JEG REAGERER OGSÅ på at Hamsuns familie finner det uproblematisk. Dette dreier seg om en legejournal .

Man kan ikke i ettertid publisere nedtegnelser av betroelser som er gitt ut fra en forutsetning om konfidensialitet. Hamsun ville steilet hadde han visst det. Karterud er konsulent for Ingar Sletten Kolloen i arbeidet med en ny Hamsun-biografi og har i den forbindelse lest et 30 sider langt utdrag av psykoanalysen.

I EN TOÅRSPERIODE oppsøkte Knut Hamsun legen Johannes Irgens Strømme. Han la seg ned på en divan og lot tankene flyte fritt. Strømme satt på en stol bak ham og lyttet.

- Denne metoden må ha appellert sterkt til Hamsun. Han var fascinert av innfall og innskytelser og hva det gjør med en som menneske. Her har Hamsun kuttet ut sensoren og latt sine assosiasjoner komme.

Hvorfor ønsket Hamsun denne behandlingsformen?

- Hamsun hadde mistet oversikten over egne problemer og jeg synes det er flott at han oppsøkte hjelp. Han befant seg på et stadium i livet der han hadde behov for en samtalepartner, og det fant han i Strømme. - Hva besto Hamsuns problemer i?

- Han slet med sosial angst. Han følte forskjellige former for ubehag i samvær med andre. Han fryktet at han skulle avsløre sine egne svakheter. Derfor isolerte han seg mer og mer.

- I BREV TIL sin kone Marie under behandlingen, skriver Hamsun dette: «Igaaraftes da jeg gikk hjem slog det mig plutselig at jeg ikke hadde noget at være ræd Mennesker for (...) Jeg vil prøve ikke at ha Fobi, hvad har jeg at være ræd Mennesker for?»

- Men var ikke Hamsun i perioder av livet nærmest sosialt suveren?

- Utad kan mye tyde på det. Men dette er ikke entydig. Hamsun var et svært sammensatt menneske. Den grandiose delen av personligheten kan ha dekket over for den sårbare delen. De mer biografiske romanene til Hamsun tyder på at han hadde god innsikt i egne svakheter. Det kan virke som om «disse svakhetene» har slått ut i godt voksen alder. I denne perioden led Hamsun også av skrivesperre. Han var i gang med slektskrøniker som inneholdt mange karaktertyper.

- Han var avhengig av å ha et stort indre rom. Denne behandlingen åpnet sannsynligvis opp dette rommet, sier Karterud.

- Samtidig fikk han lesset av seg en tung bør. Han var en verdensberømt forfatter og en arvtaker til åndshøvdingen Bjørnson. Han hadde et umenneskelig forventningspress hengende over seg. Det ser ut til at samtalene med Strømme hjalp: Etter at første behandlingsrunde var over i 1926, flyttet Hamsun tilbake til Nørholm og gikk i gang med «Landstrykere».

KARTERUD HAR inntrykk av at det oppsto et tillitsforhold mellom analytiker og pasient. - Det at Hamsun underkastet seg behandling må sies å være et stort skritt for en mann som i så stor grad var i opposisjon til autoriteter. Forutsetningen for en psykoanalyse er til en viss grad en idealisering av analytiker. Karterud legger vekt på at datidas psykoanalyse ligger langt fra det som er vanlig praksis i dag.

- JOHANNES IRGENS Strømme var en av de første som praktiserte psykoanalyse i Norge, og hans metoder var omstridte. Han tilhørte den såkalte Jung-skolen, og hadde studert et års tid i Sveits. I dag kreves det rundt åtte års spesialutdannelse før man kan kalle seg psykoanalytiker.