- Uetisk av Cappelen

Forlaget balanserer på en arbeidslivsetisk knivegg, mener litteraturvitere.

(Dagbladet.no): Cappelen forlag har i samarbeid med Karrieresenteret på Universitetet i Oslo satt igang en prøveordning for studenter som vil jobbe i forlagsbransjen.

I løpet av ett år skal studentene leser fem til ti utenlandske bøker som de deretter vurderer for utgivelse.

Studentene betales kroner 500 per konsulentuttalelse. Vanlig pris for denne jobben er 1500 kroner. Tilbake får studentene tre halvdagsseminarer om forlagsarbeid.

Nå reagerer litteraturstudentene på det de mener er underbetaling.

- Uetisk

- Lønnsnivået for frilansskribenter og -konsulenter er allerede pinlig lavt. Forlag og andre arbeidsgivere vet at konkurransen om slike jobber er hard, og at det derfor ikke er vanskelig å holde lønnsnivået nede. Cappelens nyeste tiltak er med på å opprettholde det lave nivået, skriver Eline Skaar Kleven og Espen Røsbak i Dagbladet i dag.

De snakker på vegne av redaksjonen i litteraturtidsskriftet Bøygen.

- Vi vet at mange studenter ser på tilbudet om «opplæring» fra Cappelen som attraktivt. Masterstudenter i litteratur vil strekke seg langt for å få en fot innenfor forlagsbransjen. Men ikke en gang humanister bør ta til takke med hva som helst. Cappelens redaktører bør innse at de balanserer på en arbeidslivsetisk knivegg, mener de.

- Det Cappelen gjør er uetisk, sier Jørgen Moltubak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han driver Norges litteraturskole, der litteraturvitere tilbyr profesjonell tekstlesing til kommende og ferske forfattere. De driver også skriveverksteder og hjelper næringslivet med fagtekster.

- Synes du dette er underkjenning av litteraturfaglig kompetanse?

- Ja, vanligvis måles anerkjennelse i kroner og øre. Jo flinkere man er, jo bedre får man betalt. Når det gjelder litteraturvitenskapelig kompetanse er pendelen på andre siden, man ser nesten på det som dugnadsarbeid.

- Hvorfor har det blitt slik?

- Dette handler om tilbud og etterspørsel: Det er for få arbeidsplasser og mange utdannede. Da ligger det en markedmakt som de kan utnytte hvis de vil.

- Men det har også med synet på den typen kunnskap å gjøre, sier Moltubak.

Latterlig lav lønn

Han synes det er et stort paradoks at forfattere har blitt drevne på å forhandle, mens litteraturviterne finner seg i hva som helst.

Ved hjelp av denne ordningen kan Cappelen få vurdert 100 utenlandske bøker i løpet av et år - svært billig.

– Det er ikke ren veldedighet, sier redaktør Dagfinn Møller, en av de ansvarlige Cappelen-redaktørene, til Klassekampen.

- Er det ikke også bra at Cappelen setter igang et prosjekt for praktisk forlagserfaring?

- Jeg ser ikke noe nytt i dette. Det er allerede stor gjennomtrekk av underbetalte konsulenter i forlagene.

- Vil det gjøre arbeidsforholdene dårligere for frilanserne?

- Ja, dette kan jo bli en fast ordning med ti nye studenter hvert år. Det vil rett og slett føre til at en lønn som allerede er latterlig lav, blir helt symbolsk. Det hadde ikke vært noe problem å få folk til å jobbe gratis, for den saks skyld.

Han mener Cappelen heller kunne betalt mer til færre konsulenter - og dermed fått flinkere konsulenter.

Hva mener du? Har litteraturviterne for lav status?

UETISK: - Cappelen balanserer på en arbeidslivsetisk knivegg, <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2006/02/14/457762.html">skriver Espen Røsbak og Eline Skaar Kleven</A>. Foto: Rune I. Myhre
SKAPER ARBEIDSPLASSER: Jørgen Moltubak har startet litteraturskole ved Universitetet i Oslo. De får mange oppdrag og legger lista stadig høyere.