Ufaglærte hender

Regjeringens mål om å øke bemanningen innen pleie og omsorg er visstnok overoppfylt: «Dette er en gledens dag. Det innebærer at Regjeringen har klart å styrke tilbudet til eldre, til demente, for mennesker som trenger dagtilbud og til alle andre som trenger varme hender i den kommunale omsorgstjenesten, sier helseminister Sylvia Brustad.»

Vil den nye helseministeren også satse på varme hender? Dersom pleie- og omsorgssektoren skal møte kravene til kvalitet som stat og helsetilsyn pålegger, må det også settes krav til kvalifikasjoner hos de ansatte. I FAFO-rapporten «Gull eller gråstein» (-07) kommer det fram at bare halvparten av kommunene har en kompetanseplan. Selv om noen hadde andre strategier og planer, hadde bare 25 prosent definert mål for den medisinske behandlingen av eldre og bare 8 prosent har mål for andel heltidsstillinger i tjenesten. Det kom også fram at hver fjerde tilsatt i kommunehelsetjenesten var ufaglært!

Effektivitetsøkningen i norske sykehus er lagt opp slik at kommunen overtar ansvaret for de mest krevende og langvarige oppgavene. Dette er noe politikerne bør være klar over og ta hensyn til når de vil satse i eldreomsorgen. Kommunene er pålagt å yte kvalitet i tjenestene sine, og det er selvsagt mye god pleie og omsorg som blir ytt i pleie og omsorgssektoren. Men ofte er det ikke på grunn av – men på tross av. Omsorgsektoren er utsatt for mer eller mindre kontinuerlige omstillingsprosesser. Motivet er større effektivitet og – kanskje viktigst – å begrense utgiftene. Ingen ser ut til å spørre om forholdet mellom kvalitet og effektivitet. Siden de fleste i pleie- og omsorgssektoren motsetter seg å la innsparingstiltak gå ut over pasienter/beboere, kan det nok se ut som om effektivitetstiltakene virker uten at dette går ut over kvaliteten. Men hvordan dette påvirker kvaliteten på tjenestene bør ikke være den enkelte helsearbeiders samvittighet, men er en plikt som arbeidsgiver og politikere ser og tar ansvar for.

I alle bransjer søker arbeidsgiver etter kvalifisert arbeidskraft. De vet at dersom de ikke «selger» kvalitet, så vil de ikke beholde kundene. Men kundene i eldreomsorgen forsvinner ikke selv om kvaliteten blir dårlig. Tvert i mot blir det stadig flere som trenger pleie og omsorg. De eldre lever lenger – og med flere sykdommer og lidelser som krever oppfølging av kvalifisert personale. De mange og utfordrende problemstillingene i eldreomsorgen i dag karakteriseres ved av beboerne representerer et bredt sykdomspanorama. Dette krever at helsepersonell må være gode generalister og spesialister, blant annet innen demensomsorgen.

Det er mange forskjellige årsaker til valg av arbeidssted. Et faglig stimulerende miljø er en viktig grunn for at fagfolk søker seg til – og ønsker å fortsette i – eldreomsorgen. For å få til dette må det settes krav til kvalifikasjoner hos de ansatte. Dersom målet bare er «hender», kan det føre til at færre og færre ønsker å arbeide i denne sektoren.