TAR FEIL: «Refsdal må gjerne gjøre seg lystig på bekostning av en feil han finner i ei bok eller Dagbladets pinlige og usanne spredning av vandrehistorier om kvinner som drar på sex-jihad. Pressen er full av fjollete historier og flåttskremslet er selvfølgelig et vittig retorisk poeng. Men betyr dette at Refsdal har rett? Nei det gjør det ikke», skriver innleggsforfatteren. Foto: Melisa Fajkovic / Dagbladet.
TAR FEIL: «Refsdal må gjerne gjøre seg lystig på bekostning av en feil han finner i ei bok eller Dagbladets pinlige og usanne spredning av vandrehistorier om kvinner som drar på sex-jihad. Pressen er full av fjollete historier og flåttskremslet er selvfølgelig et vittig retorisk poeng. Men betyr dette at Refsdal har rett? Nei det gjør det ikke», skriver innleggsforfatteren. Foto: Melisa Fajkovic / Dagbladet.Vis mer

Ufarlig ekstremisme?

Jeg kjenner tre norske ungdommer som har reist til Syria. At livene deres settes i fare, gjør meg forbannet på Refsdals lettbeinte latterliggjøring av PSTs advarsler.

Debattinnlegg

Pål Refsdals kronikk i Dagbladet 14. november hvor han forsøker å ufarliggjøre det trusselbilde jihadister måtte utgjøre i vårt samfunn er full av feilslutninger. Det tar seg ikke bedre ut med Refsdals forsøk på å utdype i intervjuet samme dag. Her viser han blant annet til hvordan de som kjempet for den spanske republikken ble møtt her hjemme. «Da disse nordmennene kom hjem igjen var det dissonans mellom hvordan de ble mottatt av myndighetene og hvordan de ble mottatt av sine egne miljøer, det vil si arbeiderbevegelsen.» Argumentet er en grov forenkling. For det første ble Norge under hele den spanske borgerkrigen regjert av Arbeiderpartiet, så noen voldsom motsetning mellom myndigheter og arbeiderbevegelse var det nok ikke, snarere delte meninger innad i arbeiderbevegelsen. For det andre unnslår han at nordmenn også dro til Spania og kjempet MOT demokratiet, for Franco. Flere av disse ble seinere landssvikere og meldte seg som frivillige til Waffen-SS. De utgjorde i høy grad en trussel mot det demokratiske Norge og dets allierte, for ikke å snakke om at de med stor grad av sannsynlighet kan ha spilt en rolle i jødeutryddelsene på Østfronten..

Refsdal later heller ikke til å forstå hva slags miljøer i Norge som rekrutterer unge nordmenn som kanonføde i Syria. Jeg har selv støtt på enkelte av disse da fire av dem oppsøkte et jegerprøvekurs i den hensikt å få våpenopplæring og tilgang til våpen. Det skal i parentes bemerkes at et jegerprøvekurs gir en del opplæring i våpensikkerhet, men det er tvilsomt om en rekke samlinger om viltøkologi, etikk, lover og slaktemetoder gir innsikter som er brukbare i krig. De ga da også uttrykk for at det var jøder de ønsket å jakte på. En av disse fire har seinere forlatt sitt lille barn og kjemper nå i Syria, et land han ikke kjenner. Vi vet at det er norske ekstremistmiljøer som rekrutterer unge, som da en av lederne i en norsk jihadistgruppe kjørte en attenårig gutt fra Oslo til flyplassen. Disse ungdommene reiser ikke av eget initiativ og for egen regning som Refsdal hevder, men sendes som pakkepost nedover av voksne mennesker med klare ideologiske motiver. Til sammen kjenner jeg nå tre norske ungdommer som har reist til Syria og noen som er i risikosonen. At disse ungenes liv settes i fare gjør meg ganske så forbannet på Refsdals lettbente latterliggjøring av PSTs advarsler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Refsdal må gjerne gjøre seg lystig på bekostning av en feil han finner i ei bok eller Dagbladets pinlige og usanne spredning av vandrehistorier om kvinner som drar på sex-jihad. Pressen er full av fjollete historier og flåttskremslet er selvfølgelig et vittig retorisk poeng. I vår tid oversvømmes vi av usannsynlige historier, skrevet av journalister som sitter langt fra de begivenheter de forsøker å skildre og som ikke nødvendigvis er innenfor den enkelte journalists kompetanseområde - for å si det mildt. Media gjør det ofte lett for den som vil latterliggjøre journalistikken, simpelthen fordi latterliggjøringen ofte er på sin plass. Men betyr dette at Refsdal har rett? Nei det gjør det ikke. Mens Refsdal etterlyser fakta og dokumentasjon underslår han nemlig nettopp fakta. Det er nemlig et faktum at synagogen i Oslo ble beskutt av mennesker med tilknytning til jihadistmiljøene. Det er et faktum at en kvinnelig journalist med to barn fikk beskutt huset sitt og at det er sannsynlighetsovervekt for at gjerningspersonen kommer fra jihadistmiljøet. Det er et faktum at den samme journalisten er blitt drapstruet av folk i det samme miljøet. Det er et faktum at jihadister i Norge har framsatt og blitt dømt for trusler mot journalister. I de norske jihadistenes verden beskrives nordmenn som skitne kuffar uten verdi. Demokratiet beskrives som uislamsk og muslimer som bekjenner seg til demokratiske verdier blir gjort takfir på, altså de blir stemplet som vantro. I Pakistan sitter nå en av lederskikkelsene i dette miljøet fengslet, angivelig for kontakt med Taliban, en organisasjon som dreper helsearbeidere som vaksinerer barn

Det er disse miljøene som sender norske barn og unge som kanonføde til en krig hvor de verken har militær eller annen kompetanse å bidra med. Å sende barn i døden er aldri heltemodig, det er svinete.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook