FRAMTIDA: Det er i skjæringspunktet mellom smart konvensjonelt landbruk og innovativt økologisk at framtida ligger, ikke i skyttergravene, skriver Andreas Viestad. Foto: Ilja Hendel / NTB Scanpix
FRAMTIDA: Det er i skjæringspunktet mellom smart konvensjonelt landbruk og innovativt økologisk at framtida ligger, ikke i skyttergravene, skriver Andreas Viestad. Foto: Ilja Hendel / NTB ScanpixVis mer

Ufarlig sprøyt fra Svihus

Er det ett sted til vi ikke trenger en monokultur, er det innen akademia.

Meninger

Hvorfor er vi økosinker i Norge? Med utgangspunkt i ny forskning - og noen spissformuleringer av økomotstander Birger Svihus - etterlyser jeg mer forståelse av livet i jorda. Dette er kunnskap som vil være sentral, også for konvensjonelt landbruk i årene som kommer.

En svært fornærmet Birger Svihus trekker kneblekortet opp av bunken. Han oppfattet kritikken min som et angrep på hans akademiske frihet. Samtidig som han mener at «lettvektere» som meg bør holde seg unna debatten. Noe som er illustrerende for Svihus' evne til å se en sak fra to sider. Rektor på NMBU, Mari Sundli Tveit, svarer også med en bekymring om at jeg - og «folk flest» - vil styre hva forskningen mener.

La det være klart: Vi trenger kontrære stemmer som Birger Svihus. Gjennom sitt arbeid som skribent er han en morsom og poengtert stemme som tør utfordre, om alt fra ernæring til barneoppdragelse. Og altså økologi, som han mener er uvitenskapelig. Han sammenlikner økotilhengere med motstandere av mobiltelefon, og mener at vi trenger et mer industrialisert og kjemikaliebasert landbruk.

Og for all del: Det må han jo gjerne mene. Både akademisk frihet og ytringsfriheten skal sikre ham den retten. Og selv «lettvektere» som meg klarer å imøtegå mange av disse påstandene, selv om Svihus ikke synes vi bør blande oss.

Det bør vi. Det bør også andre fagfolk. Vi er mange som synes det er synd at økologisk landbruk ikke står sterkere i Norge. Men vi er enda flere - også folk som ikke har tatt stilling, eller er skeptiske til deler av økologibevegelsen - som kan beklage oss over at vi ikke har mer kunnskap om ulike måter å dyrke jorda på. Vi trenger spydspisser, og her er økologisk landbruk en av dem. Det er i skjæringspunktet mellom smart konvensjonelt landbruk og innovativt økologisk at framtida ligger. Ikke i skyttergravene.

For at denne framtida skal realiseres i større monn, trenger vi et levende, mangfoldig, åpent og synlig fagmiljø. Og her er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås altfor lite på banen. Det er fra den institusjonen vi kan ønske oss flere stemmer, og en mer mangfoldig faglighet enn bare den ensidige, sjablongmessige økohetsen.

Men hvor er resten av fagmiljøet? Er den faglige friheten så stor på Ås at alle er enige? Eller er det vanskeligere kår for dem som mener noe annet? Hvis det er ett sted til vi ikke trenger en steril monokultur, er det innen akademia.