MATTE OG BIBELHISTORIE: Bibelske figurer og matematiske formler er utgangspunktet for Kjersti Annesdatter Skomsvolds nye bok. Foto: Lars Eivind Bones.
MATTE OG BIBELHISTORIE: Bibelske figurer og matematiske formler er utgangspunktet for Kjersti Annesdatter Skomsvolds nye bok. Foto: Lars Eivind Bones.Vis mer

Uferdige fortellinger og prosaskisser

Kjersti Annesdatter Skomsvold følger opp romansuksessene med mindre vellykket diktsamling.

ANMELDELSE: Poesi er litteraturens formel 1 i Monaco. Prosa er rally i Finnskogen. Slik har en bergenspoet noe hoverende uttalt skillet mellom sjangrene.

Hva som er hva er ikke godt å si, men det er et faktum at mange prosaister som har prøvd seg på poesi, og omvendt, ikke alltid har kommet like heldig ut av det.

To romaner
Kjersti Annesdatter Skomsvold har på kort tid etablert seg i eliten av norsk samtidslitteratur.

Sammen med Johan Harstad regnes hun i mitt hode som den fremste eksponenten for «School of Sæterbakken»: Tidligere elever av Stig Sæterbakken på Nansenskolen, som har blitt sentrale i en ny forfattergenerasjon.

Skomsvolds debut fra 2009, «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» er en utsøkt blanding av tristesse og humor, mens «Monstermenneske» er en selvbiografisk roman, stor og luftig der debuten var liten og kompakt. Nå er hun ute med sin tredje bok, diktsamlingen «Litt trist matematikk».

Bibelske skrifter
Boka beskrives som en sorgsang. Den kretser om Lilith, gjennom monologer fra seks bibelske karakterer som alle har en relasjon til henne. De er plassert i vår samtid, i byer som Paris, Dublin, Cardiff og Oslo. Alle er revet ut av de bibelske skrifter og godt plantet med beina på bakken i sine moderne liv.

Det er unektelig et spennende grep: En Lasarus som gjenoppstår på et sykehus i Caen og lukter som en enmannspest, en Abel som bruker et regnestykke for å utbryte «L'amour contient tout!» Gud som noe resignert våker over Lilith mens hun befinner seg i «The teen suicide capital of Britain», Bridgend i Wales.

Løse tråder
Karakterene har mye forskjellig på hjertet, for fortellingene springer fra ett tema til det neste, og bruddene er mange og ikke alltid like oversiktlige. Etter hvert som de fortellingene skrider frem savner jeg en tydeligere linje: Digresjonene, avstikkerne, all «praten» i monologene, etterlater leseren med en masse løse tråder som ikke helt går sammen.

I tillegg er flere passasjer kronglete og ikke lett å bli klok på, som her, i Herodes kapittel:  

«Det finnes en godt gjemt fasit,
med svar på noe,
men ikke alt. Det skyldes ikke
bare at forfatteren er doven.
I livet finnes ingen fasit, og for sin egen skyld
bør hun lære å kontrollere og
stole på seg selv allerede nå.  

Men hvem er forfatteren?

Jeg, Herodes, som skriver om Lilith? Eller er det Lasarus?
Adam, Gud, Abel, Jesus?
Eller er vi leserne, avatarer av den skrivende Lilith,
er det hun som legger ord i munnen på oss?
Driver hun Jesus i døden med
skrivingen sin?
I stedet for å redde ham?  

Grådigheten ved menneskelig
kjærlighet.»

Uforløst
Skomsvold har selv fortalt i et intervju at hun har brukt matematikk som utgangspunkt for diktene, uten at jeg kan se hvordan boka tjener på det. I tillegg utløses ikke det store potensialet i å hente fram bibelske skikkelser. Har forfatteren kommet tett nok på dem?

Uferdige fortellinger og prosaskisser

«Litt trist matematikk» er i mine øyne en rekke uferdige fortellinger og prosaskisser. Den nøye komponerte rammen for samlinga, tar ikke vekk inntrykket av stoffet som ganske uavklart og uforløst.