PINLIG: Det høyt profilerte samarbeidet mellom Liza Marklund og James Patterson er ikke akkurat blitt noen kunstnerisk suksess. Foto: Oskar Kullander
PINLIG: Det høyt profilerte samarbeidet mellom Liza Marklund og James Patterson er ikke akkurat blitt noen kunstnerisk suksess. Foto: Oskar KullanderVis mer

Uff da, Liza Marklund!

Paret Marklund & Patterson har skapt et makkverk.

||| BOK: Når to bestselgerforfattere slår sine pjalter sammen er det ikke nødvendigvis for å skape bedre spenningslitteratur, men for å øke omsetningen, nå nye markeder og generelt sett erobre enda flere bokkjøpere.

ForfattermaskinNå er det ikke akkurat noe hederstegn å samarbeide med amerikaneren James Patterson. Selv om han selger mer enn både John Grisham og Stephen King, er han erkeeksempelet på en velsmurt og effektiv forfattermaskin — han pøser ut sju-åtte romaner i året, de aller fleste samarbeidsprosjekter som denne. «Postcard Killers» er i så måte hans første bok sammen med en skandinavisk krimforfatter.

Jeg trodde faktisk Liza Marklund hadde større integritet enn dette, for selv om James Patterson har høye salgstall, har han ingen høy litterær stjerne. Han representerer et slags lavmål i spenningslitteraturen for de fleste kritikere, og denne boka forandrer ikke på det inntrykket.

Seriemorder«Postcard Killers» er en høyst ordinær seriemorderkrim om et ungt par som reiser Europa rundt, dreper andre unge par og danderer dem på artistisk vis. De sender postkort til tilfeldig utvalgte journalister om sine ugjerninger, og en dag havner et kort i hylla til Dessie Larsson i Aftonposten (!) i Stockholm.

Samtidig er den nedbrutte politimannen Jacob Kanon på jakt etter morderparet, hans datter var offer for dem i Roma, og han er snart på plass i Stockholm hvor han får kontakt med Dessie. Det går fort unna i svingene, «Postcard Killers» er så språklig banal at den får «Da Vinci-koden» til å virke som en ren tungvekter i forhold. Hele persongalleriet har så tilgjorte forhistorier at de ikke er troverdige, og avslutningen er den reneste svada.

En pinlig affære fra første til siste side, og det blir ikke lett for Liza Marklund å rette opp ryktet som troverdig krimforfatter etter dette.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 8. februar 2010.

Uff da, Liza Marklund!