Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Uff da, Uffe

Ull Lundell (54) er seg selv lik på «OK Baby OK», så til de grader at han også truer med å bli vel forutsigbar.

CD: På balladen «En droppe vatten» synger han dessuten så affektert at han nærmer seg en parodi på seg selv.

Fjorårets «En eld ikväll» var nedstrippa og langdryg. Med noen få unntak er Uffe på «OK baby OK» tilbake i det mer punka rockuttrykket han har sverget til - stort sett med hell - på flere plater siden «Slugger» i 1998. Det kjennetegnes av et ganske enerverende øs som effektivt høvler over de fleste detaljer i lydbildet.

Og selv om bluesinspirerte «Skaka på dom» er en positiv overraskelse, er det disse råskårne låtene, og ikke minst melodiene, som er minst interessante. Best, også tekstmessig, er han i mer dempete øyeblikk, som «Baby har en ring» - med Jan Allans fine jazztrompet.

Som vanlig er Uffe også på konstant leiting etter kjærligheten, her representert ved åpningskuttet «Kaptein Kidd» : «För jag vill se stadens ljus ikväll / Jag vill bryta ett ben på nåt dansgolv / Jag vill kyssa en kvinna i en gatlyktas sken (...) Jag vill vakna med en sömnig kvinna på min arm / och höra henne säja: Stanna några dar» .

I dette tilfellet vil jeg påstå at romantikeren Uffe ikke bare er desperat, men også ganske patetisk. Vel vel, Uffe er nå Uffe ...

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media