Uforglemmelig komisk reise

En underfundig roman av virkelig format, over få sider. En prisbelønt perle.

Forfatterportretter er en interessant sjanger. De fins på nesten alle smussomslag, og forteller mye om skribentens selvbilde.

Spanske Enrique Vila-Matas har valgt seg et fabelaktig arrogant og dekadent bilde, med sigarett mellom fingrene. Under diabolske øyenbryn spretter han fram som troll av eske når boka åpnes.

Kom innenfor, forestillingen begynner!

Fjollete

Fortellingen om den latterlige Frederico Mayol, en pertentlig eldre katalansk herre fra Barcelona som plutselig befinner seg på gata etter å ha blitt kastet ut av kona etter livslangt samliv, bør leses med forfatterens ansikt på netthinna.

Ta nå ikke alt jeg skriver så alvorlig, sier Vila-Matas lure fjes. Livet er jo tragikomisk på sitt beste...

Men likevel, dette gjør det ikke mindre alvorlig eller fascinerende. Tvert imot. Mayols vertikale reise er fantastisk underholdende og lattervekkende lesning, og samtidig høyst allmenngyldig.

Hovedpersonens fjollete fakter og pompøse grublerier gjør ham til en slags humoristisk versjon av Elias Rukla. Uten snev av sammenlikning for øvrig.

Det sosiale og mentale fall er ellers et velbrukt litterært tema, fra Hamsuns «Sult» via danske Tom Kristensens «Hærverk» til Charles Bukowskis planmessige undergang i alkoholtåka. Det gjelder bare å falle med en viss verdighet og helst med et skeivt smil om munnen, tross alt.

Mayol velger å kamuflere seg bak en litt småraff klesstil, med silketørkle i brystlomma. Men belest eller kulturell er han slett ikke. Det er hans store kompleks.

Uforglemmelig

Og når han så står der, ydmyket på vei mot det bunnløse intet, har han lite å falle tilbake på. Tilsynelatende.

Han er i fritt fall, men overraskes over hvor befriende dette kan være. Det bor nemlig noe tenksomt i ham, slumrende langt der inne.

Dette gir seg de merkeligste utslag, og Mayol - som også er en mesterlig pokerspiller - begir seg gladelig løgnen og fantasien i vold. Og slik skapes en uforglemmelig skikkelse, alle uspiselige nykker til tross. Eller nettopp på grunn av dem.

Uansett er Mayol, og romanen om ham, i virkelig, drivende bevegelse. Det er ingen liten ting. Forfatteren smiler med god grunn.