Uforpliktende slottsflanerier

Som et bidrag til feiringen av 700-årsjubileet til Akershus slott har Barthold Halle sydd sammen ulike tablåer hentet fra skuespill av Rolf Losnegård og Peder Cappelen.

Han har brodert inn noen dikt av Halvard Gunnarsøn, Henrik Wergeland og Henrik Ibsen, heklet det sammen med selvkomponerte sceneglimt, og slentrer så baklengs gjennom festningens krønike.

Halle bladrer seg gjennom tablåene fra tyske soldater marsjerer med en norsk hjemmefrontfange til Håkon 5. Magnusson gifter seg med den tyske dronning Eufemia i 1299, samme år som datidas borg sto ferdig.

Dette skal være lett aftenunderholdning, og Halle samler seg derfor om stemningsskapende scenerier fra festningens historie. Selvfølgelig marsjerer Norges første riksarkivar fra 1841, Henrik Wergeland, på murene mens han synger «Arkivarvise». Ole Høiland rømmer, Gjest Baardsen skriver sin selvbiografi, og hjältekungen Karl 12. omringer Akershus mens tre av rikets fremste menn snørrer adelshovent fram sin dumskap.

En av de mest fargerike scenene er skildringen av adelsmannen høvedsmannen Knut Alvssøn. Som historisk beretning er den gjennom morken, men legenden om helten som forrædersk ble hogd ned i bakhold, kan ennå bevege vår nasjonale forfengelighet.

Og følelsene kan til nød stemmes av kjærlighetsleken mellom hertug Kristian og hans due, Dyveke, der Arne Aas et øyeblikk forlener erkebiskop Erik Valkendorf med en viss tyngde, som legger en atmosfære av uforsonlighet i luften.

Men flukten var heldigvis ikke lenge. Sommereventyret fjærer uforpliktende ut i den garantert uhistoriske skildringen av elskovsleken mellom hertug Håkon og den tyske prinsessen Eufemia.

Det hele er selvsagt syltynt, og framføringen er til tider preget av at skuespillerne ikke greier å skjule hvor tynt de syns det er. På den annen side gir de seg ofte lystelig over, og skjemter seg drevent gjennom det hele. Duc Mai-The, Sidsel Ryen, Morten Røhrt, Gard Øyen, Arne Aas, Marian Aas Hansen, Tonja Sandborn, Hans Jacob Sand og Knut Haugmark springer ut og inn av rollene og opp og ned på murene med både gnist og humør. Forsvarets stabsmusikk feier inn Per Christian Revholts stemningsskapende musikk over Karpedammen. Måker, duer og en og annen villfaren turist tjener som bakgrunnstafasje, og noen tablåer blir hengende igjen over de grå murene.