Uforsvarlig om lykkepillen

SOSIOLOG VEGGE

skriver 07.04 om de helseødeleggende virkningene av psykofarmaka, og beskriver dem som «lumske rusgifter». Det virker som hun mener at alle selvmord i psykiatrien i dag er et direkte resultat av den medikamentelle behandlingen selvmordsofrene har fått. Vegge roter med begrepene antidepressiva og psykofarmaka. Vi må gå ut fra at hun snakker om gruppen antidepressiva kalt SSRI («lykkepillen», introdusert for ca 15 år siden), som hun innleder innlegget med. At hun senere blander inn det vide begrepet «psykofarmaka» i sin argumentasjon, blir omtrent som å hevde at bivirkningene av Paracet er de samme som smertestillende generelt.

Størsteparten av dem som får SSRI har blitt diagnostisert med depresjon. Lidelsen er den viktigste risikofaktoren for selvmord. Deprimerte har m.a.o. selvmordsatferd, uavhengig av om de får medikamentell behandling eller ikke, og Vegge klarer ikke med sine statistikker å påvise en årsakssammenheng mellom bruk av antidepressiva og selvmord. Hun argumenterer med at selvmordsraten er den samme i dag som for 25 år siden, lenge før SSRI-preparatene kom i allmenn bruk. Det hun glemmer å nevne er at raten økte fram til 1990, men siden da har hatt en nedgang på over 20 %. For å understreke poenget sitt ytterligere, trekker hun fram svenske tall som viser en økning på 166 selvmord i perioden 2001-2002. I Norge var det imidlertid nedgang på 57 (ssb.no).

Det er mye

å utsette på bruken av psykofarmaka i dagens psykiske helsevern, men å advare allmennheten mot bruken av psykofarmaka i sin helhet på bakgrunn av så spekulative data om selvmord og SSRI-preparater, er ikke bare vitenskapsteoretisk kritikkverdig, men rett og slett uforsvarlig.

Tusenvis av nordmenn bruker daglig psykofarmakologiske medikamenter (fortrinnsvis i kombinasjon med psykoterapi), og har god nytte av dem.