KONSTRUERT CELLE: Forskere i USA har laget verdens første laboratorieskapte livsform. Men holder vår evne til kontroll tritt med ambisjonene?, spør innleggforfatterne.Foto: J. Craig Venter Institute/AP
KONSTRUERT CELLE: Forskere i USA har laget verdens første laboratorieskapte livsform. Men holder vår evne til kontroll tritt med ambisjonene?, spør innleggforfatterne.Foto: J. Craig Venter Institute/APVis mer

Uforutsigbare «Synthia»

Vil oppskriften gi oss presist det vi ønsker?

|||
SYNTETISK LIV: Torsdag meldte forskere i USA at de hadde laget den første laboratorieskapte livsform. BBC sammenligner det med splittingen av atomet. Men er det godt nytt?

For å bygge sin syntetiske celle — allerede døpt «Synthia» — satte J. Craig Venter og kolleger først sammen et komplett arveanlegg fra DNA-sekvenser innkjøpt fra firmaet Blue Heron. Deretter transplanterte de dette inn i en fremmed bakteriecelle som hadde fått sitt opprinnelige arveanlegg fjernet. Cellen viste seg å adoptere arveanlegget som sitt eget og følge oppskriftene herfra. Den har fått ny personlighet.

CRAIG VENTERS ambisjon er å designe celler til små kjemiske fabrikker for gode formål som medisiner, drivstoff og nye materialer. Venters firma Synthetic Genomics har allerede hentet inn 600 millioner dollar fra oljeselskapet Esso for å utvikle en ny algevariant som kan produsere biodrivstoff.

Venter beskriver sin syntetiske celle det som «den første formeringsdyktige arten med en computer som foreldre». Biologien står på spranget til å bli en informasjonsteknologi: Vi skal ta spranget fra å lese DNA-koden til å skrive ny kode som kan settes ut i livet. DNA anses som cellens software, som kan programmeres eller re-programmeres for å skape nye organismer.

Her er Johannesevangeliets skapelsesberetning nærliggende: «I begynnelsen var ordet.» Har Darwins evolusjon nå fått en konkurrent?

«SYNTHIA» ALENE representerer ikke alt dette. Craig Venter fulgte en mal som naturen har frembrakt. Enkelte deler av arveanlegget ble riktignok utelatt, og nye er tilført som vannmerker. Også bakteriecellen som mottok det nye arveanlegget var hentet fra naturen og hadde celleapparatet stort sett intakt.

Venter hermer og haiker altså, snarere enn å konstruere noe nytt. Men det er også her han viser sin kløkt. Naturens prosesser innebærer at når mottakercellen adopterte arveanlegget, så satte det nye DNA-et seg i førersetet. Over noen få generasjoner forandret cellene personlighet. De fulgte instruksjonene i sitt nye arveanlegg, eller motsatt: arveanlegget dannet en ny cellevariant.

I PRINSIPPET gir dette mulighet for å skape helt nye vesener. Men å følge en mal er likevel mye enklere enn om vi også skulle laget malen. Vil oppskriften gi oss presist det vi ønsker? Kritikere påpeker at celler ikke styres slavisk av sitt DNA. Det har blant annet vist seg at en og samme DNA-sekvens kan gi opphav til ulike egenskaper avhengig av hvilke andre elementer som er til stede.

Foreløpig vet vi også lite om hvilke deler og egenskaper som faktisk kan fungere sammen. Kan vi forstå dette godt nok til å sette sammen deler til en ny modell? Og om den fungerer, oppfører den seg som planlagt?

Det er ikke overraskende at syntetisk biologi også møter motforestillinger. Blant annet advares det om nye biologiske våpen og bioterror, inspirert av at forskere har gjenskapt viruset som forårsaket spanskesyken.

DET ER LIKE viktig å spørre om hvilken kontroll vi kan ha over celler som er designet for gode formål. Nye biologiske maskiner kan ha uforutsette egenskaper, noe som kan kaste vrak på designernes planer, eller skade helse og miljø.

Craig Venters syntetiske celle åpner døra for ny kunnskap og spennende innovasjoner. Men holder vår evne til kontroll tritt med ambisjonene? Den syntetiske biologiens paradoks er at man vil utnytte livets fascinerende evne til vekst og stoffskifte, men samtidig fornekte den fleksibilitet og uforutsigbarhet som livet byr på.