Grunnlovs- og tjæresandprosjektdagen: 17. mai kan gjøres om til Grunnlovs- og tjæresandprosjektdagen: Mellom barnetogene og borgertoget kan man feire Statoils tjæresandprosjekt i Canada. Illustrasjon: Flu Hartberg
Grunnlovs- og tjæresandprosjektdagen: 17. mai kan gjøres om til Grunnlovs- og tjæresandprosjektdagen: Mellom barnetogene og borgertoget kan man feire Statoils tjæresandprosjekt i Canada. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Ufred i vår tid

Har du noe kontroversielt å selge? Slå det sammen med en sak som alle er for.

Meninger

Mange tror at 8. mai er Frigjøringsdagen, men den er ikke lenger det. Den har siden 2011 vært Frigjørings- og veterandagen, hvor vi både feirer slutten av den andre verdenskrig og hyller de militære veteranene fra den og andre kriger. «Bakgrunnen var at det etter hvert fantes færre gjenlevende veteraner fra andre verdenskrig, samt at det ble følt et behov for å hedre dem som har tjenestegjort i Tysklandsbrigaden og de mange FN-styrkene». Jeg siterer Wikipedia, der artikkelforfatteren med vilje unnlater å fortelle oss hvem som følte dette behovet. Men det er åpenbart grei skuring å hedre de soldatene det er snakk om så langt. Alle liker FN-styrkene. Det er først senere at dette er blitt vanskelig, når Veterandagen også brukes til å hedre nordmenn som har deltatt i andre militære operasjoner. Eller kriger, som det også kalles.

Jeg har den største respekt for norske veteraner, også de som har vært i Irak og Afghanistan. De har utvist et mot og en offervilje som jeg sliter med å begripe. Selv kan jeg ikke forestille meg å dra til et sted hvor jeg vet at det fins mennesker som skyter på meg om de får sjansen. Veteranene har reist ut og levd utsatt og kjempet for fremmede menneskers fred og frihet, og fortjener vår beundring. Jeg har ingen grunn til å mistro for eksempel Afghanistan-veteranenes motiver, unntatt når det gjelder de som i reportasjer har sagt at de reiser ut fordi det er godt betalt. Og de som sier de reiser ut fordi de vil se mer av verden. Og de som sier de reiser ut fordi de får et kick av å oppholde seg på farlige steder. Men bortsett fra disse små gruppene, fortjener veteranene all den heder de kan få.

Denne utviklingen av Veterandagen er kontroversiell. Norges Fredsråd mener at Forsvaret slår mer mynt på dagen enn det som tar seg ut på det som var den dagen vi før kun feiret for at freden kom. At jagerflyoppvisninger og besøk av NATOs generalsekretær og utdeling av Krigskorset har endret dagens innhold, og at sammenslåingen legitimerer angrepskrig, som for eksempel bombingen av Libya. Det er mulig at noen mener 8. mai dermed begynner å ligne på den militariserte høytidsdagen som vi nordmenn har pleid å være stolte av at vi ikke har gjort 17. mai til.

Jeg skal ikke ta stilling i denne saken. Alt jeg sier er at hvis Fredsrådet har rett, så har myndighetene mye å lære av Forsvaret. Det burde være mulig å knytte flere omstridte saker til høytider og feiringer som alle liker. Her er noen forslag:

17. mai kan gjøres om til Grunnlovs- og tjæresandprosjektdagen: Mellom barnetogene og borgertoget kan man feire Statoils tjæresandprosjekt i Canada, der utslippene av CO2 er 13 ganger høyere per fat enn ved utvinning av nordsjøolje. Her kan man kjøre modeller av Steam Assisted Gravity Drainage-prosessen på lasteplan gjennom sentrum av byer og tettsteder, gjerne fulgt av eksempler på hva oljerikdommen har satt nordmenn i stand til å kjøpe: Hvitevarer, møbler og store flatskjermfjernsyn. Bakerst kan offentlig ansatte og kunstnere marsjere med norske flagg.

Kristi Himmelfart og Kommunesammenslåingsdagen (bevegelig merkedag): På denne dagen forlot Jesus disiplene for godt. Slik inntok han sin plass ved sin far Vårherres høyre hånd, og skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Da faller det naturlig på samme dag å markere at større og mer robuste kommuner vil være frelsen for de som er bosatte i distriktene og ønsker å fortsatt ha et skole- og helsetilbud innen rimelig avstand. En artig aktivitet på dagen kan være et ordførerløp, hvor gamleordføreren må bære den sittende ordføreren på ryggen. Dessuten kan man om kvelden lage bål ved å tenne på forlatte kommunale bygg.

29. juli: Olsok- og skattelettekvelden. Ikke bare markerer vi Olav den Helliges dødsdag, da han falt på Stiklestad i 1030 etter å ha gjort kristendommen til statstro, vi feirer også en dynamisk skattepolitikk som gir de rike incentiver til å stille risikovillig kapital til disposisjon for gründere. For handler ikke begge deler egentlig om å våge å drømme stort? Her er jeg usikker på hvilken form markeringen kan ta, men det hadde vært fint å kombinere kristen symbolikk med penger. Kanskje åpne kirkerommet for lokalt næringsliv.

24. desember: Jul- og flyktningepolitikkaften. Få dager passer vel bedre til å feire en streng, men rettferdig linje overfor flyktninger og asylsøkere enn den dagen de fleste av oss tilbringer med nærmeste familie og sperrer for all kontakt med omverden. Vi skal huske at dersom det hadde vært rom i herberget for Josef og den svangre Maria, ville krybben aldri blitt aktuell, og hele jule-estetikken hadde sett ganske annerledes ut. Jesusbarnet hadde ligget i en seng omgitt av herbergansatte. Resepsjonister, pikkoloer og rengjørere. Her fins det et element av gjetning, jeg er ingen herberge-ekspert.

Helt til slutt vil jeg gjerne takke veteranene og alle andre som bidro til å gjøre Norge fritt i 1945. Og de som siden den gang har kjempet for vår frihet og retten til å være uenig.