Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ufred om sivilarbeid

Stortingets kraftige innstramning av retten til å avtjene siviltjeneste ved kultur- og forskningsinstitusjoner kommer til å ramme våre store kulturinstitusjoner hardt. Både Den norske Opera, symfoniorkestrene og institusjonsteatrene er alle storbrukere av sivilarbeidertjenester. Men den største taperen er NRK.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til sammen arbeider opp mot 400 sivilarbeidere ved norske kultur- og forskningsinstitusjoner. Disse stillingene vil nå forsvinne, dersom det ikke kan dokumenteres at de arbeider med direkte fredsbevarende eller forebyggende arbeid, slik Dagbladet meldte i går. NRK har alene mellom 30 og 40 sivilarbeiderhjemler - som med den nye lovendringen vil forsvinne.

Neste år vil prøvingen av sivilarbeideres pasifisme falle bort. Politiavhørene erstattes av en egenmelding. At det slik blir teknisk lettere å få siviltjeneste, kan ha vært en av grunnene til at Stortinget i 1996 tok et eget initiativ for å stoppe muligheten til å avtjene siviltjeneste i attraktive jobber i kultur-, medie- og forskningsektoren.

Politikerne ror

Et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og SV sendte en oppfordring til Justisdepartementet som bl.a. lyder:

«Fleirtallet går vidare ut frå at det kan bryta med prinsippet om førebuing til krigs- og krisedisponering å avgje personell til utprega kulturelle og vitskapelige føremål. Fleirtalet oppfordrar difor departementet om ikkje å avgje personell til desse oppgåvene med mindre dei kan definerast innafor ramma av førebuande eller fredsskapande arbeid.»

Men etter at Justisdepartementet i år har effektuert Stortingets oppfordring, ror de tre partiene som sto bak vedtaket, så ordene spruter.

- Det var ikke vår intensjon å utelukke mulighetene til å gjøre sivil verneplikt på alle kulturinstitusjoner, sier Ane Tømmerås. Hun sitter i justiskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, og var partiets saksordfører på lovendringene.

- Det vi krevde var at arbeidsoppgavene de sivilt vernepliktige skulle utføre, måtte være vernerelevante.

- Og hva betyr vernerelevant?

- Det er selvsagt et vidt begrep. Det er opp til Justisdepartementet å skrive forskriftene. Men dersom de nå har skrevet forskrifter som utelukker mulighetene for sivil vernetjeneste i kulturinstitusjoner, er ikke det i samsvar med våre intensjoner med lovendringen.

- Hvilke var det?

- At det var arbeidsoppgaven sivilarbeiderne ble pålagt som skulle kvalifisere til status som sivil vernetjeneste, ikke institusjonens art eller formål. Arbeid med barn eller eldre er gode eksempler, det vil være svært nyttig med noen som kan ta seg av disse gruppene i krigssituasjoner.

Økte midler

- Det gjelder vel også kompetanse på vern av kulturskatter?

- Selvsagt. Muligheten til å spre informasjon vil også være vernerelevant - det er som sagt snakk om en svært bred definisjon av vern.

SVs Ågot Valle mener partiet på ingen måte har gått inn for å redusere bruken av vernepliktige i kultur- og forskningssektoren.

- Jeg mener kulturarbeid er fredsskapende arbeid, og vi sier jo også at unntaket må gjelde dersom det gjelder fredsskapende arbeid.

- Men da gir ikke vedtaket særlig mening?

- Husk at i 1996 var det fortsatt stor arbeidsledighet. SV var opptatt av at ikke siviltjeneste skulle fortrenge vanlige arbeidsplasser. Ideelt sett ønsker vi jo økte midler til kultursektoren slik at disse arbeidsoppgavene kan utføres av vanlig ansatte.

- Vil SV nå gjøre noe for å sikre fortsatt sivilarbeiderinnsats i kultursektoren?

- Ja. Jeg vil ta opp dette så snart jeg får anledning.

Også Åse Wisløff Nilssen (KrF) hevder at kultur er fredsskapende.

- Men hvorfor er miljøvern og sosialt arbeid mer fredsskapende og -forebyggende enn kultur?

- Vel, nei ... Jeg skal allerede i morgen ta saken opp i justiskomiteens fraksjonsmøte med Justisdespartementets ledelse. Vi kan vel neppe reversere endringen, men bør kunne se om man kan få til en mykere overgang. Jeg forstår godt håpløsheten til de som rammes, sier Wisløff Nilssen.