Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ufrivillig forbryter

Vera Drakes hemmelige virksomhet er ikke lenger rammet av straffeloven i de fleste vestlige land. Likevel er det en tiltakende tendens i visse miljøer til å betrakte henne som en morder.

Les alle Filmanmeldelsene

FILM: I den britiske regissøren Mike Leighs mesterlige film er Vera Drake det vi i gamle dager kalte «klok kone», altså en man oppsøkte fordi man var havnet i «uløkka» og ikke hadde tilgang til legal abort. Filmen er lagt til London i 1950, altså tiår før liberaliseringer av abortlovene kom i Storbritannia, i USA og for den saks skyld i Norge.

Uselvisk

Vera Drake (Imelda Staunton) er en tvers igjennom uselvisk person, en middelaldrende vaskekone i et av Londons trangbodde arbeiderstrøk. Hun og mannen Stan (Phil Davis) er vanlige, vennlige briter som drikker en ekstra kopp te når verden går dem imot. De er inkluderende mennesker som steller for Veras syke mor og to voksne, hjemmeværende barn, og som gjerne inviterer en enslig nabo til å dele det lille de har.

Familien vet ikke at Vera hjelper unge kvinner med fosterfordrivelse. Hun tar ikke penger for det, men oppfatter det snarere som en kvinnelig forpliktelse overfor fortvilte medsøstre. Utstyret er enkelt - et vaskevannsfat, desinfiseringsmiddel og såpe, samt en slange til å pumpe vann inn i livmoren med. Så forteller hun «pasienten» - alt fra unge jenter til utslitte sjubarnsmødre - at de kommer til å få vondt nedentil om en dag eller to, og da må de gå på toalettet og så er det over.

En dag går noe galt, ei jente havner på sykehus og avslører Veras identitet. Det er den dagen Vera og Phil har invitert hele slekta på middag for å feire datterens forlovelse. Politiet banker på døra idet de har satt seg til bords.

Visste ikke

Det er i denne scenen, mer enn noen annen, at Mike Leigh viser sin overlegenhet som instruktør og skuespillerne åpenbarer kombinasjonen av talent og intelligens. Første gang scenen ble spilt - uten kamera - visste heller ikke skuespillerne at Vera skulle bli arrestert, langt mindre hva hun skulle arresteres for. Mike Leigh jobber uten manus i de innledende fasene.

Overraskelsen, vantroen, sjokket som så er overført til film er så autentisk som man kan få det. For Veras vedkommende ledsages det av skamfølelse; hun er mer knust over at hun har satt barnas renommé på spill enn over utsiktene til flere år i fengsel. Vera forvandles til en gammel kvinne foran øynene våre.

Imelda Staunton som spiller tittelrollen har allerede mottatt flere priser og er nå også Oscar-nominert for innsatsen. Hun er en skuespiller av det kaliberet som ikler seg en rolle så totalt at hun knapt kan gjenkjennes i sivil. Det vendepunktet hun gjennomlever i filmen fra vennlig omsorgsperson til skamfull «forbryter» er bemerkelsesverdig.

Påminnelse

Phil Davis som spiller ektemannen er faktisk like god der han bevarer verdighet og sindighet i en familie som er i ferd med å falle fra hverandre. I det hele tatt er alle birollene i Mike Leighs univers helstøpte, vel gjennomtenkte karakterer. Fra den sjenerte datteren og hennes selvutslettende forlovede til den ambisiøse sønnen og den egoistiske svigerinnen, er de så langt fra et klisjérepertoar som man vel kan komme.

Historien om Vera Drake er mer aktuell enn man liker å tenke på, i alle fall i USA der retten til selvbestemt abort plukkes vekk, bit for bit, av et kristent-konservativt regime. Tendensen sprer seg, og derfor er filmen en viktig påminnelse om hva en helomvending i abortspørsmålet kan innebære.

Men først og fremst er «Vera Drakes hemmelighet» en film der skuespillerkunsten rager himmelhøyt.

SJOKKET: Vera Drake føres bort til avhør. Mannen Stan vet ikke hvorfor hun er arrestert.