Ufrivillig tvangstrøye

Andregenerasjons innvandrere passer rett og slett ikke inn i tvangstrøya «nasjonalidentitet».

IDENTITETSTVANGSTRØYA: «Hassan sier det veldig tydelig i dokumentarfilmen. For han betyr ikke «pakistaner» nødvendigvis en nasjonal- eller kulturell identitet. Når Hassan drar til Pakistan føler han seg fremmed, sier han. Han passer ikke inn identitet-tvangstrøya i Pakistan heller. Kanskje betyr «pakistaner» for Hassan «familien min»? spør Jdid.
Foto: Linda Næsfeldt
IDENTITETSTVANGSTRØYA: «Hassan sier det veldig tydelig i dokumentarfilmen. For han betyr ikke «pakistaner» nødvendigvis en nasjonal- eller kulturell identitet. Når Hassan drar til Pakistan føler han seg fremmed, sier han. Han passer ikke inn identitet-tvangstrøya i Pakistan heller. Kanskje betyr «pakistaner» for Hassan «familien min»? spør Jdid. Foto: Linda Næsfeldt Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Den siste uken har det vært mye snakk om Ulrik Imtiaz Rolfsen?s dokumentar på Brennpunkt «Frivillig Tvang». Temaet dreier seg om tvangsekteskap, arrangert ekteskap, henteekteskap og pressekteskap blant den andre generasjonen norsk-pakistanere. Rolfsen intervjuer fire norsk-pakistanere, hvor to er ungdom.

Dokumentaren begynner med at Rolfsen møter opp på Bjørnholt skole, en av Norges mest etnisk mangfoldige skoler, og stiller et par ungdom følgende eksistensielle spørsmål:

«Hvor er du fra?»

«Hvor er du født?»

«Hva slags statsborgerskap har du?»

«Hvorfor sier du at du er [pakistaner/marokkansk/somalier] hvis du er født i Norge?»

Ungdommene svarer kjapt. De virker skråsikre på hvem de er — der og da hvert fall. Rolfsen, derimot, virker mer usikker da han blir spurt om han er «pakkis»: «Eeeehhhh....ja...delvis», svarer han. Rolfsen stiller så spørsmålet om hvordan det kan ha seg at barn som fødes og vokser opp side om side i Norge føler at de har ulik nasjonalitet? Dette viktige spørsmålet var åpningen for dokumentaren som dreide seg om videreføringen av patriarkalske og undertrykkende tradisjoner og praksiser fra foreldre til barn. 

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer