Oslo-avtalen på HBO:

Ugjenkjennelig Oslo i «Oslo»-film

30. mai hadde filmen «Oslo» premiere på HBO Nordic, men selv om handlingen foregår i byen og på Borregaard hovedgård i Sarpsborg, er landskapet helt ugjenkjennelig.

Oslo-film: Til tross for tittelen ble HBO-filmen «Oslo» filmet i Tsjekkia, England og Kroatia. Video: HBO Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Filmen «Oslo» kom nettopp ut på HBO, og nå som konflikten mellom Israel og palestinerne har blusset opp igjen er HBOs filmatisering av Oslo-avtalen blitt desto mer aktuell. Dessverre er det kanskje ikke mange Osloborgere som vil kjenne igjen hjembyen sin på skjermen.

I 1993 ble Oslo-avtalen undertegnet av Israels statsminister, Yitzhak Rabin og PLO-leder Yasir Arafat undertegnet foran Det hvite hus. J. T Rogers' prisvinnende teaterstykke, «Oslo», handler om den intense tiden før denne fredsavtalen og de hemmelige forhandlingene ledet av den norske diplomaten Mona Juul og hennes ektefelle, Fafo-leder Terje Rød-Larsen.

For et publikum uten kjennskap til Oslo eller Østlandet er det kanskje mulig å nyte filmen uten å tenke stort over settingen, men kan kulissene som er filmet i utlandet ta norske seere ut av filmens univers?

- Skogene ser ikke ut som Norge. Gatene ser ikke ut som Oslo. De staselige rommene i palasset der forhandlingene finner sted, ser definitivt ikke ut som Sarpsborg, skriver filmanmelder Morten Ståle Nilsen i VG.

Ikke første gangen

HBO-filmen er ikke den første til å vise historisk feil på skjerm. I NRKs dramaserie «Kampen om Tungtvannet» som dreier seg rundt tungtvannsaksjonen ved Rjukan kan man se moderne mennesker og en moderne bil i bakgrunnen av en scene satt i 1938.

I et 2008 intervju med Dagbladet raste historiker Lars Borgersrud over en rekke feil i Joachim Rønning og Espen Sandbergs «Max Manus». Der påpekte Borgersrud blant annet at Max Manus aldri var i kamp under vinterkrigen.

Andre filmer har derimot brukt Norge som sett for å framstille andre deler av verden. Sluttscenen i «Mission: Impossible 6» ble filmet på Preikestolen, men i filmen framstilles det som at Preikestolen ligger i Kashmir.

Borregaard McMansion

Dissonansen mellom de visuelle grepene som blir tatt i filmen for å forsøke å overføre det teatrale til skjermen kan skyldes Bartlett Shers regi, mener Dagbladets filmanmelder Christopher Pahle.

- Filmen klarer aldri å riste av seg følelsen av filmet teater. Filmmediet er i en særstilling når det kommer til å gjøre historier som dette medrivende, forståelige og ektefølte, men her mangler både en visuell og filmatisk kongstanke, mener han.

I filmens første møte med «Oslo» går diplomaten Mona Juul (Ruth Wilson) nedover en gate lagt i brostein med tsjekkiske trafikklys, og man minnes kanskje mer om Praha enn Oslos gater på 90-tallet.

TRAFIKKLYS: Helt i begynnelsen av filmen krysser Mona Juul gaten i Oslo sentrum og vi ser et trafikklys med to røde menn. Foto: HBO
TRAFIKKLYS: Helt i begynnelsen av filmen krysser Mona Juul gaten i Oslo sentrum og vi ser et trafikklys med to røde menn. Foto: HBO Vis mer

Oslo er ikke den første spillefilmen som er satt i Norge, men spilt inn i andre land. Både den norske Netflixsatsningen «Kadaver» (2020) og eventyrfilmen «Askeladden - I Dovregubbens hall» ble spilt inn i Tsjekkia selv om handlingen i begge filmene var satt i Norge. For «Askeladden» var det budsjettet som satte en stopper for å ta opp i hjemlandet.

Terminalbygget, som skal illustrere Oslo lufthavn Fornebu, har få likheter med det originale signalbygget. Den karakteristiske funkisarkitekturen på Fornebu er byttet ut med store glassdører og brostein på bakken.

RØD LØPER: I denne scenen befinner Terje Rød Larsen (Andrew Scott) seg på Oslo Lufthavn Fornebu som nå har fått brostein. Foto: HBO
RØD LØPER: I denne scenen befinner Terje Rød Larsen (Andrew Scott) seg på Oslo Lufthavn Fornebu som nå har fått brostein. Foto: HBO Vis mer
FUNKISBYGG: Slik så det ut på Oslo Lufthavn Fornebu på 90-tallet. Foto: ENFB/Andreas Mowinkel
FUNKISBYGG: Slik så det ut på Oslo Lufthavn Fornebu på 90-tallet. Foto: ENFB/Andreas Mowinkel Vis mer

- Veien mellom Fornebu og Sarpsborg går langs langt mer idylliske deler av landet enn E6. Det er heller ingen nordmenn å se i noen av rollene, men det er bare å innse at dette er lite viktig for et internasjonalt publikum, skriver anmelder i NRK, Birger Vestmo.

UGJENKJENNELIG: «Oslo»-filmens Borregaard hovegård er et prektig, opplyst bygg med romerske kolonner i front. Foto: HBO
UGJENKJENNELIG: «Oslo»-filmens Borregaard hovegård er et prektig, opplyst bygg med romerske kolonner i front. Foto: HBO Vis mer
ØSTFOLDSIDYLL: Her ser man hvitmalte Borregaard hovedgård i Saprsborg. Foto : Berit Roald / NTB
ØSTFOLDSIDYLL: Her ser man hvitmalte Borregaard hovedgård i Saprsborg. Foto : Berit Roald / NTB Vis mer

De hemmelighetsfulle samtalene mellom PLO og representantene fra Israel foregår på Borregaard Hovedgård i Sarpsborg, men den hvitkledde trekonstruksjonen er ikke til å kjenne igjen når vi isteden blir møtt med en prektig McMansion med romerske kolonner som likner et rikmannshus i USA mer enn et historisk bygg i Østfold.

Dagbladets anmelder mener likevel det er mulig å nyte filmen selv om det norske bakteppet ikke er helt virkelighetsnært, men at noen av location-valgene kan være problematiske for filmens tematikk på andre måter.

- Det som kunne vært et problem med at hele Borregaard blir så fancy og svær er at det tar litt bort fra det filmen handler om. Den underbygger ikke filmens tema, sier Pahle.

Hvis de sier det er Fornebu så er det Fornebu

Manusforfatter Axel Hellstenius som står bak filmer som «Døden på Oslo S» og «Elling»-serien sier til Dagbladet at han skjønner at filmens setting kunne bydd på noen utfordringer om den skulle blitt filmet i Oslo.

- Du kan ikke bare løpe til Oslo og filme Barcode og så si at det er Oslo i 1990. Jeg skjønner utfordringen hvis man skal få Oslo til å se ut som det gjorde på 90-tallet. I «Exit» gjenskapte de Afrika og Grønland med litt special effects og litt brennende oljetønner, så alt er jo mulig, forklarer Hellstenius.

For Hellstenius er den store fordelen med film at man har mulighet til å bringe publikum inn i et univers uten at det må være helt autentisk.

- Kravene nå til naturalisme og realisme har jo bare blitt litt større, så da er det jo naturlig at vi stiller disse spørsmålene. Siden jeg er oppvokst ved siden av Fornebu ville jeg stylet det ganske grundig, men jeg tenker at hvis noen som ikke har noe forhold til Fornebu ser filmen og de sier at det er Fornebu, så er det Fornebu.

Ifølge Hellstenius kunne de likevel involvert flere nordmenn i produksjonen hvis de ønsket mer autentisitet.

- Jeg synes jo at det er veldig rart at de da ikke har brukt en norsk produsent eller second unit som kan sørge for å gi dem autentiske bilder fra Oslo, sier Hellstenius.

Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med filmskaperne bak Oslo, men regissør og produsentener var ikke tilgjengelig for kommentar ifølge HBO.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer