Uglybugly

Les begynnelsen av Lars Ramslies «Uglybugly».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

JEG ER DØENDE. Earl Merrik er døende. Men når jeg går ut den døra vet jeg at det er slutt. Jeg er ferdig, og er helt klar for det. Om du høre r meg, så skal du vite at jeg har gjort meg til venns med døden. Det er flere dager siden søsteren min slapp sveiva, så du har gitt oss tid nok til å bli bekjente. Døden og jeg. Og hvis du rett og slett ikke har glemt meg, er jeg nestemann. Jeg venter bare på at hun skal begynne å lukte. For når Betty begynner å lukte, begynner nok jeg å lukte også skal du se. Sånn fortoner slutten seg når du har snurpet oss sammen slik du har gjort. Kjøtt spleisa i kjøtt. Søsken lenket til søsken i skjødet. I hele natt har jeg sittet på Sukkertoppen, på gamlehjemmet, med kjøttøksa jeg knabbet fra bestyrerinnen der, og mannet meg opp. Kanskje er det ikke store biffen heller. Om den nye legen bare gadd hjelpe meg med bilder fra en av de nyoppfinnelsene, de derre maskinene som kan kikke tvers igjennom kroppen på deg, ville jeg kanskje visst akkurat hvor hugget skulle sitte. Om jeg bare kvitter meg med litt av venstrearmen og litt av vomma. Da vil jeg være fri. Hvis ikke er jeg så godt som ferdig. Men det spørs kanskje: Er nok ikke så mange som har overlevd å hogge seg halvt til døde, er det vel? Nei, jeg er dønn ferdig. Og snart går jeg ut den kirkedøra, akkurat som en katt, et lite kryp, som hver gang den smyger seg ut kjøkkendøra er dødelig klar over at slutten lurer et sted i buskaset u t e n f o r. Som en bikkje på en uendelig løpestreng . Døden. Du hører bikkja bak deg, du hører raslingen i kjettingen og tenker, tror og håper at snart, snart strammes strengen og lenka så bikkja bakser i bakken. Og du løper og løper, jorda rundt, mens du h ø rer den helvetes bikkja pese deg i nakken med raslingen fra løpestrengen. Til slutt skjønner du endelig spøken med løpestrengen, du skjønner at du er dømt til å tape for bikkja Gud har satt ut etter deg. Kampen er fikset. Og du er den som har fått betalt for å legge deg ned. Det er bare å vente på tegnet. Som kommer når du endelig har rømt til Vesleby og tror Guds bikkje har glemt deg et stakkars øyeblikk. Da røsker den plutselig tak i søsteren din mens du sover. Det er ikke godt å si akkurat n å r du blir oppmerksom på at den løper bak deg der. Plutselig oppdager du det, kanskje du er nitten, tjue eller tredve, det går plutselig opp for deg, på et eller annet tidspunkt er vel alle klar over det, men det går opp for deg, på o r d e n t l i g. Fra da av går det knapt en dag uten at du tenker på det. Men nå v e i t jeg at døden står der, at jeg går ned for telling hvis jeg ikke gjør noe. Og at det ikke finnes den ting jeg kan gjøre med det. Jeg er i djevelens munn, og han lukker den slafsende kjeften rundt meg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer