Ugyldige ekteskap?

EKTESKAPSLOV: «Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet», blir det slått fast i § 16 i den nye ekteskapsloven. Lovforarbeidene til ovennevnte regel er kanskje historiens tynneste: Kun noen ganske få setninger fra saksordfører Gjul og statsråd Huitfeldt i henholdsvis odelsting og lagting, uten noen som helst utredning på forhånd av hvilke konsekvenser «ugyldighet» skulle ha i angjeldende tilfeller.

I tillegg er det langt hva klart hva loven mener å «å følge en liturgi». To tolkinger er mulige.

1: Liturgi er det som sies i kirken. Ordet «ektefelle» i liturgien er kjønnsnøytralt. Det er da mulig å bruke vanlig vielsesliturgi også ved likekjønnede vielser, slik at vielsen  ikke  blir  ugyldig. 2: Liturgi er alle reglene om gjennomføring av gudstjenester, og i gudstjenesteboken står det tydelig mann og kvinne. Ugyldighet er da nærliggende.

Men er det slik at ethvert avvik fra godkjent liturgi medfører ugyldighet? Hva hvis brudeparet ønsker at presten skal lese andre bibelsteder i stedet for eller i tillegg til dem som er angitt i liturgien? Av bryllupsvideoen vil en kunne se om presten gjorde liturgifeil. Noen kan i ettertid ha økonomiske fordeler av at et ekteskap er ugyldig, f.eks. en av ektefellene eller en arving etter en avdød ektefelle. For å unngå urimelige utslag, bør den nye § 16 i ekteskapsloven tolkes i samsvar med alminnelige saksbehandlingsregler: Ekteskapet blir etter disse regler likevel gyldig hvis feilen ikke kan ha virket bestemmende på resultatet. Et brudepar vil naturlig stole på at «liturgi fastsatt av Kirkemøtet» er fulgt når presten sier så. De får jo ikke under vielsen opplest Kirkemøtets liturgiregler. Dermed får paret en berettiget forventning om at et gyldig ekteskap er kommet i stand. Det er derfor på ingen måte sikkert at en likekjønnet vielse forrettet av en prest blir ugyldig.

Kirken satt i flere tiår rolig og så på Statens omforming av ekteskapet: Fra Høyesterett for 60 år siden ga en ektefelle rett til skilsmisse uten grunn, på tross av den andre ektefelles protest, og frem til skilsmisse og gjengifte ble nedfelt som en rett i ekteskapsloven. Et ekteskap er nå blitt like forpliktende som et samboerforhold. Skilte, gjengifte og partnere aksepteres nå i prestestillinger. Kirkens lærenemnd må avgjøre om det virkelig går en prinsipiell grense mellom partnerskap og likekjønnet ekteskap.