LIKER SKOGEN: Den svenske forfatteren Stefan Spjut er glad i å være i skogen. Men han opplever det som litt ensomt. Derfor har han skrevet en thriller der troll dukker opp og skaper forviklinger. Boka er solgt til 15 land (og har fått ros av Karl Ove Knausgård). 



Foto: Nina Hansen
LIKER SKOGEN: Den svenske forfatteren Stefan Spjut er glad i å være i skogen. Men han opplever det som litt ensomt. Derfor har han skrevet en thriller der troll dukker opp og skaper forviklinger. Boka er solgt til 15 land (og har fått ros av Karl Ove Knausgård). Foto: Nina HansenVis mer

Uha! Svenske slår et slag for troll som stjeler barn

Stefan Spjut (40) skriver om mystiske vesener i thrilleren «Stallo».

Nå vi treffer ham, er han litt nedfor. Han var ute i Oslo i kvelden i forveien, og lommeboka hans var blitt borte. Stjålet, antagelig. Av noe trollpakk. Ikke bra.
Hovedstaden viste seg fra en annen side på 17. mai i fjor. Da fylte Spjut 40 år, og la feiringen til Karl Johans gate, for å få følelsen av et skikkelig kalas. Det fikk han.

Trolltegner druknet
—Så du trollet?
—Hvilket?
—Trollet på Karl Johan. En av Theodor Kittelsens mest kjente tegninger.
—Jaha, du. Nei, men jeg kjenner selvsagt godt til Kittelsen. Og Werenskiold. Og Asbjørnsen & Moe, som fortalte om troll for et voksent publikum.
—Det er kanskje ikke så mye av det i Sverige?
—Nei, egentlig har vi bare John Bauer. Han tegnet flotte troll, men for barn. Hans utga serien «Bland tomtar och troll» hver jul. Han bestemte seg for å slutte å tegne bare for unger og begynne på noe nytt. Men så druknet han, bare 36 år gammel, sammen med hele sin familie, i en båtulykke på Vättern, Sveriges dypeste og dypsinnigste sjø.
—Han ville slutte å tegne troll, og dermed druknet han?
—Javisst. Jeg vet ikke hvordan man skal tolke det. Tragisk var det uansett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lengsel tilbake
—Og nå har du tatt over stafettpinnen?

—Utgangspunktet er forholdet til naturen. I blant opplever jeg det å være ute i skogen som å møte en vegg uten skikkelser. Jeg fikk lyst til å befolke skogen. Jeg tror kanskje det har å gjøre med en lengsel tilbake til tidlig barndom, til tida før man må innse at det ikke fins nisser og troll.
—Men du tror på troll?
—Jeg skulle ønske jeg kunne svare ja, men nei. Jeg gjør ikke det. Jeg er fascinert av den rollen trollene spiller i folkefantasien. I slike skikkelser kan vi projisere våre egne negative egenskaper, noe vi har et sterkt behov for. I gamle dager skyldte man på trollene når noe gikk galt. Siden ble denne rollen overtatt av sigøynere, tatere, polakker, og så videre.

Trollskap?
På dette tidspunktet kommer Birgit Bjerck fra Oktober Forlag bort til bordet. Lommeboka er funnet! Snakk om trollskap. Spjut lyser opp. Humøret stiger betraktelig.
—Trollene er kanskje snille også?
—Iblant. Men de er uberegnelige og lettantennelige. Farlige. Akkurat som naturen kan være det.
—Har du et nært forhold til naturen?
—Absolutt. Bare det å befinne seg ute i skogen, er velgjørende. Pulsen går ned, man senker tempoet. Skogen er et forvandlingsrom.
—Hvilke forfattere inspirerer deg?
—Jeg forholder meg til den svenske, litterære tradisjonen, der naturen står sterkt. Min favoritt er Kerstin Ekman. Jeg tror jeg har lest «Händelser vid vatten» minst 20 ganger. Men jeg er også glad i Selma Lagerløf, Astrid Lindgren, Maria Gripe, Harry Martinson, Vilhelm Moberg, Pär Lagerkvist. De er alle påvirket av naturen. Og av folkelynnet på små steder, med sladder og mistenksomhet.

Filmplaner
—Hva skriver du på nå.

—På en bok med arbeidstittelen «Stallo II».
—Er det snakk om filmplaner?
—Jeg har gjort en avtale som jeg har stor tro på.
—Du vet at det fins en norsk trollfilm allerede?
—Jeg husker at den kom. Da ble jeg litt nervøs. Jeg skrev jo for fullt på «Stallo». Men det går bra.
—Du har litt av et forfatternavn. Hva heter du egentlig?
—Stefan Spjut. Tro det eller ei. På skolen het bestevennen min Dolk. Det måtte jo bli Spjut & Dolk.