Anmeldelse: Lana Del Rey - «Blue Banisters»
Uhåndgripelig og fascinerende
Lana Del Rey med sitt andre album på ett år.
ALBUM: Det skal ikke stå på produktiviteten til Lana Del Rey, selv om hun vanen tro virker sånn passe fornøyd med tilværelsen. «Blue Banisters» er sangerens åttende plate siden debuten «Lana Del Rey» (2010), og hennes andre i år.
Som vanlig handler det om trøblete kjærlighet, partnerproblemer og en ellers, tilsynelatende, uutholdelig grå hverdag. Ikke overraskende forsterket av båten vi alle har befunnet oss i det siste halvannet året.
«Grenadine quarantine, I like you a lotIt's L.A., "Hey" on Zoom, Target parking lot / And if this is the end, I want a boyfriend / Someone to eat ice cream with and watch television / Or walk home from the mall with 'Cause what I really meant is when I'm being honest / I'm tired of this shit»
Selv om hun synger om relaterbare problemstilling, er hun sitt sedvanlig distanserte selv, om enn noe mindre glamorøs i uttrykket.
Sparsommelig instrumentering
Oppfølgeren til «Chemtrails Over the Country Club» er mer sparsommelig arrangementsmessig. Hun er stort sett mer eller mindre alene med flygelet. Den tidvis prangende instrumenteringen fra tidligere glimrer med sitt fravær her.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
