— INHABIL: Dekanen ved HF, Trine Syvertsen. «På overflaten kan det se ut til at fagets framtid blir grundig utredet, men mye tyder på at det hele er en skinndemokratisk prosess,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Lise Åserud/Scanpix
— INHABIL: Dekanen ved HF, Trine Syvertsen. «På overflaten kan det se ut til at fagets framtid blir grundig utredet, men mye tyder på at det hele er en skinndemokratisk prosess,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Lise Åserud/ScanpixVis mer

Uheldig rolleblanding

De to sentrale aktørene i prosessen har strategiske dobbeltroller.

Teatervitenskap ved UiO, som hittil har vært et lite, men velfungerende fagmiljø, er nå erklært uønsket av institutt- og fakultetsledelse. Å nedlegge et universitetsfag er et svært drastisk tiltak, og saken har vakt stor oppmerksomhet. Fortsatt er det uklart hvorfor man ønsker å nedlegge faget, og like uklar er selve beslutningsprosessen.

I Dagbladet har teatersjefene Hanne Tømta, Kristian Seltun og Jon Refsdal Moe støttet teatervitenskapen i to artikler (1. og 9. desember), og ledelsen ved det humanistiske fakultet har respondert på artiklene (6. og 19. desember). De henviser til humanioras dårlige økonomi og hevder at store nedskjæringer blir nødvendige i åra framover. Men dekanatet unnlater å redegjøre for hvorfor nettopp teatervitenskap skal ofres, av de ca. 70 fagene som finnes ved fakultetet.

I dokumentene som ble lagt fram for institutt- og fakultetsstyret, vises det til dårlig studentrekruttering og lav publisering. Fra fagmiljøets side påpekte vi åpenbare feil i tallmaterialet, og i fakultetsstyret konstaterte forskningsdekanen da også at verken studenttall eller publisering ligger under gjennomsnittet for HF. Diskusjonen endte med et uklart vedtak om at man på nåværende tidspunkt ikke kan påta seg nasjonalt ansvar for teatervitenskap. Dermed er det foreløpig ikke truffet endelig beslutning i saken.

Dette skulle vel bety en halv seier for studenter og ansatte ved teatervitenskap? Dessverre sitter vi igjen med en ubehagelig følelse av at ledelsen har bestemt utfallet på forhånd. På overflaten kan det se ut til at fagets framtid blir grundig utredet, men mye tyder på at det hele er en skinndemokratisk prosess.

Instituttet viser til sin egen dårlige økonomi og ber fakultetet vurdere alternativ plassering av faget, fakultetet påpeker at instituttets ønsker skal veie tyngst, og på begge nivåer støtter man seg til en såkalt SAK-utredning om teatervitenskap, foretatt i regi av Nasjonalt fakultetsmøte i humanistiske fag. Denne instans skal i neste omgang vurdere de vedtak og høringsuttalelser som nå foreligger og deretter komme med forslag som sendes tilbake til fakultet og institutt.

Dessverre har de to sentrale aktørene i prosessen strategiske dobbeltroller. SAK-prosjektets leder er identisk med instituttleder Arne Bugge Amundsen, som også tok initiativet til utredning av teatervitenskapen. Dekanen ved HF, Trine Syvertsen, er identisk med  det nasjonale fakultetsmøtets leder.

Når disse to skal avgi sine uttalelser i sluttbehandlingen av saken, vil de altså i realiteten skulle kommentere innstillinger de selv har skrevet tidligere i prosessen. Vi mener dette er en svært uheldig sammenblanding av roller, som åpenbart bryter med etablerte normer for habilitet.

Samtidig har fagmiljøet oppnådd massiv støtte fra hele det norske scenekunstfeltet og fra Norsk kulturråd. Det virker paradoksalt at universitetet ønsker å nedbygge den teatervitenskapelige kompetansen på et tidspunkt der bred politisk enighet har ført til et historisk løft for norsk scenekunst.