Uhyggelig bra

Sterk Lindell-krim med en utspekulert løsning.

BOK: En kvinne blir kastet ut fra balkongen i leiligheten sin og dør, og ikke lenge etter forsvinner en ung, polsk kvinne fra en trist campingplass i Østfold.

Om det finnes en sammenheng, så er den ikke opplagt, og for Cato Isaksen blir saken særdeles komplisert.

Arbeidskonflikter

Sammen med sin nye og uortodokse kollega Marian Dahle - som ble introdusert i fjorårets «Honningfellen» - leder Isaksen en etterforskning som fører dem til Stovner, mossetraktene og Kristinehamn i Sverige.

Men mye av handlingen dreier seg også om samkjøringsproblemene mellom erfarne Isaksen (konservativ, middelaldrende, stivnet) og nykommeren Dahle (spontan, ung, fleksibel), i den grad at enkelte kapitler handler mer om manglende konfliktløsning på arbeidsplassen enn drapsetterforskning.

Intrikat intrige

Unni Lindells styrke ligger likevel i en overlegent intrikat intrige, den vrir og bukter og vikler seg framover i den grad at man aldri ser enden - og i hvert fall ikke klarer å gjette sammenhengene. «Mørkemannen» er et erkeeksempel på denne konstruksjonsmåten.

Lindell begynner som nevnt med en kvinne som med betydelig assistanse fra en ukjent mann faller ut fra en balkong i sjuende etasje i en blokk på Stovner. Men løsningen på hvorfor Britt Else Buberg fikk denne luftige avskjeden er særdeles utspekulert, og til og med i den korte epilogen klarer Lindell å overraske.

INTRIKAT: Unni Lindells styrke ligger likevel i en overlegent intrikat intrige, den vrir og bukter og vikler seg framover i den grad at man aldri ser enden - og i hvert fall ikke klarer å gjette sammenhengene.
INTRIKAT: Unni Lindells styrke ligger likevel i en overlegent intrikat intrige, den vrir og bukter og vikler seg framover i den grad at man aldri ser enden - og i hvert fall ikke klarer å gjette sammenhengene. Vis mer

Camping-uro

Den polske jenta, Lilly Rudeck, jobber under særdeles usle betingelser på en campingplass ikke så langt fra Moss. Hun vasker doer og står i kiosken, men hun er konstant utrygg, hun har følelsen av at noen overvåket henne når hun er alene i det lille krypinnet hun kaller hybel.

Og Ewald Hjertnes, mannen som eier campingplassen bor (neppe tilfeldigvis) i samme Stovner-blokk som avdøde Britt Else Buberg.

Mange floker

Lindell legger ut mange tråder som politiet må prøve å nøste opp, og flokene blir etter hvert forvirrende.

«Mørkemannen» er et rendyrket kriminalmysterium, hvor uante sammenhenger føyes i hop for så å rives fra hverandre igjen. Hun krever en konstant årvåkenhet fra leseren, persongalleriet er kanskje ikke stort, men det er til gjengjeld mangslungent.

Dessuten er spenningsnivået høyt mer eller mindre tvers gjennom, og særlig de klaustrofobiske beskrivelsene fra Britt Elses siste dager og Lillys opplevelser er uhyggelige.

Uhyggelig bra