SOMMERTHRILLER: Amy Adams og Patricia Clarkson har hovedrollene i HBO Nordics nye thrillerserie, med premiere 9. juli. Video: HBO Vis mer Vis mer

Uhyggelig, men må det gå så langsomt i starten?

Det er en uhyggelig miks av uskyld og begjær i Gillian Flynns nye serie, men den krever tålmodighet.

Thrillerserien «Sharp Objects» er HBO Nordics store sommersatsning i år, og den har mye bra for seg: Et kvinnesterkt ensemble, ledet av to stjerner i storform. En historie som vil mer enn å underholde, her er tolkningsrommet stort. Det handler om arvesynd, livsløgn, sykelig kjærlighet, og hvor langt vi er villige til å gå for å bli sett. Ibsen ville nikket bifallende.

Sharp Objects

4 1 6

Tv-serie

9. juli
Beskrivelse:

Thrillerserie i åtte deler

Kanal:

HBO Nordic

«Sørstatsgotikk og sterke kvinneroller, men må det gå så langsomt i starten?»
Se alle anmeldelser

I tillegg er det innbydende pakket inn, i en lett gotisk sørstatsmiks av vakker natur og hvite blondekjoler, versus groteske drapsscener, rusmisbruk og andre møkkete sider av småbyidyllen. Det er en cocktail vi pleier å like.

Men «Sharp Objects», basert på en roman av Gillian Flynn, har ett stort problem: Det går så ulidelig langsomt i starten.

Så langsomt at vi må se minst halvparten av de åtte episodene før spenningen tar seg skikkelig opp. Det hjelper heller ikke at starten er så til de grader ordinær. Overraskende nok, til å komme fra en thrillerforfatter som med gjennombruddsromanen «Gone Girl» ble så kjent for sine overraskende tvister at hun startet en ny krimtrend.

Død lillesøster

Her handler det om en sliten avisreporter (kunne like gjerne vært halvgod politietterforsker) som blir sendt hjem til småbyen hun forlot for mange år siden, for å nøste i et, eller kanskje to, mystiske barnedrap. Samtidig avdekkes traumer fra fortida som minner om nåtidshendelsene. Også er hun dypt alkoholisert, selvsagt. Camille Preaker (Amy Adams) framstår som en klassisk detektivhelt, bortsett fra at hun er kvinne og ikke mann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hjemme i småbyen Wind Gap venter mora Adora (Patricia Clarkson), matriark i digert herskapshus, som lever for å bli beundret (eng. «adored»). Hun liker å tro at hun har full kontroll på alt og alle, både i den lille byen og i sin egen familie. Unntaket er Camille, som dro, og som har fått rollen som familiens svarte får. Nå består Adoras flokk av en kuet ektemann og Camilles halvsøster Amma. En tredje søster, Marian, døde av en uspesifisert sykdom da Camille var liten, men Adora har bevart soverommet hennes som et creepy mausoleum.

Amma er en overbeskyttet tenåring som behandles som et lite barn og kles opp som ei dokke. Når hun er hjemme, leker hun så yndig med sitt imponerende dokkehus, en miniatyrversjon av familieboligen (her er det bare å fråtse i tolkningsvennlig symbolikk). Men utenfor hjemmet er hun en bitchy jentegjengleder i hotpants og rulleskøyter, ruset på varierende substanser.

Farlig og uskyldig

Australske Eliza Scanlen er nydelig som Amma. Hun har stålkontroll på vekslingen mellom barnlig uskyld og vampete sensualitet, en dobbelthet som preger mange jenter i den alderen. Men hos Amma ligger det mer bak, forstår vi etter hvert. Så også hos mora og storesøstera, også de strålende castet. Skuespillertrioen bærer serien mellom seg og gjør maks ut av scenene de har sammen.

Kontrasten mellom det farlige og det uskyldige, eller begjær og beskyttelse, går igjen på flere nivåer i serien. Uhyggen forsterkes av kryssklipping mellom fortid, nåtid og hallusinasjoner. Det slører til virkeligheten og samtidig jakten på barnemorderen, som fortsatt kan være midt iblant dem. Flere kandidater dukker opp, men hvis du ikke har lest boka, tar det tid før du ser mønsteret. Et udiskutabelt fortrinn for en thrillerserie, selv om denne krever i overkant mye tålmodighet fra sine seere i de første episodene.