Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Uhyrlig nonsens

Lisbeth Fanny Brudal er psykoterapeut og forsker, og har tidligere utgitt ni fagbøker. Nå debuterer hun skjønnlitterært med det hun selv betegner som en postmodernistisk historisk roman.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi møter en kvinne som i en slags transe (i terapistolen, antar jeg) tar en reise 4000 år tilbake i tid og treffer Elieser, Abrahams tjener, som forteller historien om arabernes og jødenes stamfar. Kapittelvis følger vi 1. Mosebok: Abrahams kamp mot avgudsdyrking, kong Nimrod, vandringen, møtet med Vårherre, tvilen og troen og endelig Isak.

Brudal har begått alle de syndene hun kan i denne boka. Kompositorisk er den svært rotet, med hensiktsløse sprang i tid, og da med uklare overganger mellom de forskjellige fortellerstemmene: Elieser, Vårherre selv, Abraham og et slags (gresk) kor som kommenterer i vi-form og da i en stil som vel skal være litt «Josef og hans brødre»-aktig. Stilistisk virker det ellers som om hun har hentet litt her og der: Det gamle testamente, terapien, litt rimerier og pompøse bilder.

Ullent

Aller mest problematisk er den ulne sammenblandingen av bibelske personer og Brudals egen diktning: Hva hun tenker at de tenker, og da framlagt i en form som gjør at vi lesere forledes til å tro at det er de og ikke Brudal som tenker dette. Dette er et problem knyttet til denne sjangeren. Riktignok har Kierkegaard skildret Abrahams tro og tvil, men da på et noe annet nivå.

Og det er vel litt urettferdig mot Patriarken å legge følgende rim i hans munn: «Jeg så to fugler i eikens topp. / Jeg så de sammen flyge opp.» Brudal presenterer rg en slags forklaring på hvordan Sara i en alder av nesten hundre klarte å bli gravid, men da i en moderne ekteskapsterapeutlig utgave.

Uhyrlige tilsnikelser

Hva i himmelens navn er hensikten med dette sprøytet? Selv skriver Brudal at hun vil vise at følelser og menneskelige forhold er akkurat like i dag som for 4000 år siden (belegg for det kan hun umulig ha funnet i Det gamle testamente, som vel verken utmaler føleriet eller gir terapeutisk trøst), og at hun ved å skildre Abrahams indre styrke kan hjelpe oss med å finne vår. For hvem vil ikke, som Brudal så riktig skriver, gjerne forandre livet sitt av og til - slik som Abraham da han brøt opp og tok med folket til det lovede land?

Men for å få denne styrken må vi altså ta en 4000 års reise i tid, noe som er helt uproblematisk ifølge kong Melkisedek, som Brudal ubeskjedent tilskriver en new-age-teori om fem tidsdimensjoner. Dr.philos. Brudals terapeutiske nonsens overgår det meste av psykologistandens tilsnikelser - og det sier ikke lite. Dette er det mest snuskete jeg har lest på lenge - og hvor det skikkelige forlaget Solum har vært når de har valgt å utgi denne boka, forstår jeg ikke.

Hele Norges coronakart