KRITIKK: Hans Wilhelm Steinfeld kommer med sterk kritikk av framstillingen av Russland/Ukraina-konflikten i NRKs Urix på lørdag.
KRITIKK: Hans Wilhelm Steinfeld kommer med sterk kritikk av framstillingen av Russland/Ukraina-konflikten i NRKs Urix på lørdag.Vis mer

Uhyrlige påstander i NRK

Sannhet og løgn om Russlands forhold til Ukraina har omtrent samme verdi, hevdes det fra eksperthold i NRK.

Meninger

I Urix på lørdag den 7. Mars prøvde NRK å opplyse oss om sant og usant i påstandene fra ukrainsk og russisk side om årsak til og forløpet til konflikten,  som nå har pågått mer enn et år.

I programmet påpekte forskningsdirektør Aslak Toje ved Nobelinstituttet det banale, at det ofte råder to ulike virkelighetsoppfatninger i en strid. Så la han til om den ukrainske og den russiske virkelighetsoppfatningen,  og det siteres: 

«Begge virkelighets-oppfatninger er på sett og vis sanne!»  (Uthevet av artikkelforfatteren)  

Historien er selvsagt alltid udelt, det er bare tolkningene spriker, vil jeg si som utdannet fag-historiker, med sovjetrussisk historie som min spesialitet.  Hvis Toje mente, at utsagnet hans bare gjelder på det subjektive plan, er det greit nok og banalt nok: Èn ukrainsk sannhet for ukrainerne, en annen for russerne. Men hvis han legger mer i sitt utsagn, nærmer han seg en relativisering av skyld og ansvar for konflikten.  I filosofiens lære om det som fins,  opereres det med et analytisk begrep, en relativisering av virkeligheten.  Dette åpner opp for at det finnes flere virkeligheter.   

Innen faget historie er relativisering av holocaust jevngodt med en bagatellisering av tidens forbrytelse, og forbudt ved lov i EU i sin ytterste konsekvens, Holocaust-fornektelse.»  Russlands anneksjon av Krim fra Ukraina er objektivt sett det største landtyveri i europeisk historie siden Hitlers regime brøt sammen i 1945. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

I programmet URIX sist lørdag deltok også Julie Wilhelmsen som driver med anvendt forskning på Norsk utenrikspolitisk institutt.  I deres forsøk på å opplyse NRKs lyttere ble begrepet «demonisering av Russland» også brukt i dialogen mellom Aslak Toje og Julie Wilhelmsen.

Programleder Tomm Kristiansen reiste blodbadet i Kiev i uke 8,  da innpå 90 mennesker ble skutt og drept i Kiev, som indikasjon på overgrepet som ble begått. Til dette svarte NUPI-forsker Julie Wilhelmsen:

«Ja, men lik mange andre hendelser i denne konflikten så er det slik at det som ser ut som et faktum, fort fremstilles som veldig forskjellig på begge sider. Og når man har bestemt seg for hvem som er den største slasken, så har man en tendens til å tolke alle fakta inn i en spesiell kontekst, der det er den andre parten som har skylden.»

Så sant så sant, men så fortsatte Julie Wilhelmsen:

«Og der er nok massakren på Majdan et egentlig skremmende eksempel fordi man så fort konkluderte med at det var Berkut, altså det ukrainske sikkerhetspolitiet, som skjøt dem man sa var 100 demonstranter. Mens det et helt år etterpå har det jo kommet fram...hva skal jeg si.. sterkt og pålitelig materiale, som viser at det kanskje bare var halvparten så mange som ble drept, og for det andre,  så ble veldig mange av dem drept av Majdans egne fraksjoner, i et forsøk for nettopp å legge skylden på krainske sikkerhetsstyrker.»  (Artikkelforfatterens ekstra fremheving.)

Det tok nok ikke et år, men bare to uker for en tidligere sikkerhetssjef for den flyktede president Viktor Janukovitsj å fremme det som ble den vemmeligste, goebbels-aktige løgnen om Kiev-massakren på den statlige TV-kanalen Rossija i mars ifjor.   Julie Wilhelmsen hadde nok ikke fokus på dèt da hun i Urix på lørdag mente det tok et år før slike påstander kom frem.  Og hun de facto gikk god for for dem i NRK.  For alt i mitten av mars 2014 hevdet den tidligere sikkerhetssjefen til Janukovitsj dette:  Aktivistene fra Majdan sendte snikskyttere til Instuttgaten i Kiev der blodet fløt,  og ikke på selve Majdan,  snikskytterne ble sendt ut for at de skulle skyte ned sine egne,  og slik krisemaksimere. I Urix på lørdag kolporterte NUPIs Julie Wilhlmsen denne uhyrlige påstanden.  Les gjerne sitatet over fra direktesendingen, heldigvis gjengitt på www.nrk.no èn gang til!

I Kiev torsdag ettermiddag den 20. Februar 2014 ved 17-tiden sluttet jeg for min del å telle da jeg hadde talt 50 mennesker skutt ned foran Dagsrevy-kamera,  jeg som NRK-korrespondent filmet med.  NRKs faste fotograf Jurij Linkejevitsj og jeg så også hvor det ble skutt fra for det ble skutt mot oss også, til sist.  Scenen jeg var øyenvitne til fra 9-tiden om morgenen var denne:

Instituttgaten går mellom regjeringskvartalet og presidentadministrasjonen i Kiev, og ved Hotel Ukraina heller gaten som bakke ned mot Majdan, 150 til 200 meter lenger unna.  Det ukrainske opprørspolitiet Berkus hadde plassert et pansret personellkjøretøy mitt i gaten foran barrkikaden, som gikk på tvers av Instituttgaten. Området bak var totalt kontrollert av Berkut.  Fra hustakene bak frontlinjen, et område som Berkus utvilsomt og synlig kontrollerte, så vi snikskyterne.  Dagsrevyens bilder den 20. Februar 2014 beviser også skuddretningen.  Skarpskytternes ofre falt nemlig i retning ned mot Majdan, for kulene kom jo fra det stikk motsatte holdet, nemlig det hold som Berkus rådde over. Man skal ha mer enn livlig fantasi for å tro,  at snikskyttere sendt ut fra Majdan,  skulle kunne ha tatt seg opp på de hustakene der morderne lå, godt beskyttet av det regimetro Berkut, det forhatte opprørspolitiet i Kiev som nå er nedlagt i Ukraina.

Jeg har nå dekket mange kriger og tragedier gjennom 37 år i NRK, 18 av dem på post som korrespondent i Moskva.  Bare innen grensene av den tidligere Sovjetunionen tror jeg det ble åtte-ti borgerkriger eller borgerkrigsliknende tilstander, med stort og smått. Et av blodbadene jeg dekket nokså alene i norsk presse i begynnelsen, var oppgjøret i Romania med diktaturet der i 1989. Fordi bare telegrambyrået TASS kom ut med nyheter via sovjetambassadens satelittsamband i Romanias hovedstad,  var jeg nokså alene som Moskvakorrespondent for NRK med informasjoner om juletragedien i Bucuresti, som aksellerte julaften 1989.  Den gang ble også tallet på ofre inflatert i Timisora.  Jeg tror ikke de ble inflatert i Kiev i fjor.  Men et så grovt forsøk på løgnaktig propaganda à la Goebbels som  den russiske påstanden om, at aktivistene på Majdan myrdet sine egne i Kiev for å krisemaksimere, har jeg aldri vært vitne til . Når en norsk forsker også synes å mene, at Kievmassakren ble begått av Majdanaktivister for å legge  skylden  på Janukovitsj-regimet, konstateres et kildekritisk sammenbrudd.  Og denne løgnen blir ikke sannere ved at  en norsk forsker gjentar den i NRK, enten det er sagt uaktsomt eller med forsett.  Men jeg frykter, at uttalelsen ble gitt i en tilstand av bevissthet i gjerningsøyeblikket i URIX på lørdag.  Direktesendinger er alltid risikable.