Uimotståelige Tsatsiki

Ny smårampete bok full av kjærlighet.

Nå har Moni Nilsson-Brännströms praktfulle helt Tsatsiki gitt seg kjærligheten i vold. Det kommer til å skaffe ham enda flere stormforelskede tilhengere blant små og store. For det går en uimotståelig strøm av kjærlighet fra denne 10-åringen til pappa, farmor og farfar, til de søte jevnaldrende jentene i femte klasse, til lykkelige og ulykkelige venner, til Gøran, mamma og en lillesøster som han får være med på fødselen til.

Moni Nilsson-Brännström forteller om et barn som vokser opp hos en alenemamma. Hun er slik jeg tenker meg Pippi som voksen, har forfatteren sagt, passe skrudd og med rødt hår. Visst er det turbulens i dette hjemmet, men det er også livskraft og nære, gode forhold. Her er det ikke synd på verken mamma eller barn, selv om livet langt fra går på skinner. Man kan vel ikke si at Tsatsiki-bøkene er «pedagogiske», men du verden så oppbyggelige de er.

Den svenske boksuksessen stormer videre, også i Norge. Svære opplag, også for bok nummer fire. Og film med rekordhøye be-søkstall. Hva er det som appellerer så sterkt? Jeg tror svaret er Tsatsiki selv, denne livlige og spontane gutten som samtidig er både tankefull og omtenksom. Han er en sånn gutt du håper barnet ditt blir kjent med på skolen. Moni Nilsson-Brännström har gitt liv til en figur som lever videre på egen hånd. Og han vokser for hver bok. Derfor er det ikke så dumt om barna leser bøkene i rekkefølge, selv om hver enkelt står greit alene.