Ujålete om utvandrere

Romeo Gill har skrevet en nøktern og innsiktsfull debut.

BOK: Indiskfødte Romeo Singh Gill kom til Norge som liten, fordi faren var arbeidsinnvandrer.

Familien bosatte seg ved Åssiden i Drammen. Mye tyder på at Gill henter stoff fra sin og familiens liv i debutromanen «Harjeet».

Den handler om en indisk families lange reise fra et fattigslig, varmt og velduftende India. Til et velstående, men muligens litt goldt og ukjent land langt mot nord.

Sikher


Vi møter en familie på fire som bor i landsbyen Panipend på slettelandet i delstaten Punjab helt nord India. Familien er jordbrukere, men faren Harjeet tjenestegjør i det militæret slik at sønnene Akas og Suraj får gå gratis på den ettertraktede engelske skolen. Familien er sikher.

De måtte flyktet fra det som ble Pakistan, da India ble delt etter krigen. Moren og farens ekteskap ble arrangert. Til farens forbitrelse, og den intelligente og velutdannede Kaurs skuffelse. Hun håpet på et annet liv enn å sitte ved grytene i den fattigslige lille landsbyen.

Vannbøfler og kumøkk


Denne boka gir en sjelden innsikt i hverdagslivet på den indiske landsbygda. Vi får innblikk i Indias historie og i sikhenes religion, som for øvrig framstår som et sympatisk og inkluderende trossystem.

Vi får høre om begravelsesskikker, om hvordan lage brensel av kumøkk, om vannbøffelgjeting og landsbyfester der alle får delta bortsett fra lavkastefamiliene. Drageløping har blitt litterært behandlet før, og er også her en sentral sport.

Duftende retter


Matlaging og matskikker har en dominerende plass i denne romanen.

Gjennom for eksempel beskrivelsen av hvordan moren Kaur lager en kyllinggryte, får Gill sagt mye om hverdagslivet. Om grønnsakmarkedet, den lokale slakteren, hvordan blåse liv i en chullah-ovn, vidunderlig krydder og tidkrevende retter.

Maten er da også det Harjeet kommer til å savne når han reiser fra India.

Fabrikkarbeid i Drammen


Til tross for at familien i landsbyens målestokk er relativt velstående, så sliter de for å overleve. Harjeet blir fristet da han hører at i et lite land som heter Norge kan en tjene like mye på én måned, som på et år i det indiske militæret.

Han låner penger til reisen, og får arbeid på en fabrikk i Drammen.

Familien venter hjemme i India. I mange år, fordi ting skjer som gjør at Harjeet ikke vil hjem. Han kommer først da hans far dør. Og forstår at når han reiser tilbake må han ta familien med.

Litt flytende


Gill forteller i en nøktern, ujålete og konkret realistisk tone som er særdeles behagelig å lese. Her er mer informative beskrivelser enn gode portretter. Det flytende fortellerperspektivet kunne med fordel vært strammere. Det er heller ikke veldig mange begivenheter i denne romanen. Det mest dramatiske er når en liten jente fra landsbyen blir bitt av en svart kobra.

Romanen avsluttes idet familien ankommer Norge. Den er åpenbart skrevet med tanke på en oppfølger. Gill sier selv at det er første del av en trilogi.

Han insisterer på at det ikke er en innvandrerroman.

Det stemplet tror jeg han må finne seg i. Det er til og med godt mulig at denne anbefalelsesverdige boka, kan være første del av den lenge etterlyste Store Innvandrerromanen. Om han bare får litt mer dreisen på enkeltportrettene.

KAN KOMME MER: «Harjeet» kan godt mulig være første del i en trilogi som kan bli den lenge etterlyste Store Invandrerromanen. Foto: STEINAR BUHOLM
KAN KOMME MER: «Harjeet» kan godt mulig være første del i en trilogi som kan bli den lenge etterlyste Store Invandrerromanen. Foto: STEINAR BUHOLM Vis mer
Ujålete om utvandrere