Ujevn Flaata

Mye fint, men noen anonyme låter trekker ned.

CD: Det er på en måte vedtatt at Paal Flaata har en av de fineste stemmene i norsk rock.

Den definerte på mange måter Midnight Choirs sound, og det er logisk at han bygger videre på den på sine soloplater. Likevel er stemningen på «Rain» mer åpen og luftig og mindre melankolsk enn den dystre atmosfæren vi er vant til hos det oppløste bandet.

Mens debuten «In Demand» (2003) besto av coverlåter, har «Rain» i all hovedsak originallåter. Gitarist Ben Lorentzen har skrevet eller bidratt på ni av 11 - og Flaata selv bidrar på fire. Og «Rain» har en fantastisk innramming i åpningssporene «Love Trash», «It Will All Come Down» og den søte duetten «Right Next To Nothing» med Alexandra Bråten - samt avslutninga «Bless Us All» signert avdøde Mickey Newbury.

Her gjør produsent Thomas A. Andersen mye riktig. Men noen av låtene imellom disse imponerer ikke like mye, «Overflow» høres dessuten ut som en a-ha-låt både vokalt og sjangermessig. Mitt lille ankepunkt er at Flaata på noen av sporene bare synger, han tolker ikke. Han utnytter ikke det store registeret han rår over, slik han f.eks. gjør på nedstrippede, men mektige «Bless Us All», rocka «Wolf\'s Eyes» og balladen «All The While» , med Tom S. Lund på spansk gitar og Gøran Grini på piano.

Ikke helt i mål, altså, men et godt stykke på vei.

SOLO: Midnight Choir ble oppløst i fjor, og Paal Flaata kan konsentrere seg fullt og helt om sin solokarriere.