Ujevn jazz-start

26. september er det 100 år siden George Gershwin ble født i Brooklyn, og da er det bare rett og rimelig at Oslo Jazzfestival innledet sin 98-årgang med en Gershwin-hyllest i går kveld.

Den russisk-jødiske immigrantsønnen rakk å skrive en ruvende del av det som er blitt jazzens standardrepertoar før en hjernesvulst tok livet av ham, snaut 39 år gammel. Når sanger Laila Dalseth, tenorsaksofonist Totti Bergh, pianist Egil Kapstad, bassist Kåre Garnes, trommeslager Eyvind Olsen og gjestesolisten/tenorsaksofonisten Scott Hamilton forberedte sitt dypdykk i havet av Gershwin-komposisjoner (og Ira Gershwin-tekster), sto de følgelig overfor fordelen av førsteklasses materiale, men også en formidabel utfordring:

Hvordan håndtere et gjennomtolket stoff som verdens beste jazzmusikere dessuten har gjort strålende versjoner av gjennom et halvt århundre?
Ensemblet ga svar, og best i balladene. I «Someone To Watch Over Me» og «Embraceable You», ble nerven i tekst og melodi blottlagt med innlevelse og teknisk mesterskap, og formidlingen dirret. Hurtige låter som «Lady Be Good» bar mer preg av rutinert gjennomkjøring, uten den internkommunikasjonen på scenen som gjør at musikken «tar av». Trommer og bass ble her sjelden mer enn haleheng til hardt- og godtarbeidende Bergh, Hamilton og Dalseth, mens Kapstad alltid har et eller annet harmonisk eller rytmisk interessant på gang.

På sett og vis ble det derfor en ujevn konsert, med balladene og enkelte soli som kveldens beholdning.

Og et pluss for Dalseth, Bergh og Kapstads gode pedagogiske presentasjon av både Gershwins skjebne og hver enkelt låt.

GOD GJEST:</B> Den amerikanske saksofonisten Scott Hamilton</B> spilte fint under Oslo Jazzfestivals åpningskonsert i går kveld, både i sine soli og sammen med blant andre kollega Totti Bergh </B>(bakgrunnen).