Ujevn Lessing

Ujevn novellesamling av nobelprisvinner.

BOK: Britiske Doris Lessing – nobelprisvinneren i litteratur 2007 – er født i Persia (nå Iran), og vokste opp i Rhodesia (nå Zimbabwe). I 1949 emigrerte hun, med barn og debutmanuskript under armen, til London, der hun fremdeles bor.

Denne flerstemte bakgrunnen må være én av årsakene til Lessings vidsyn. Med stor kunnskap skriver hun om etnisk identitet, klasseskiller og kjønn. Sivilisasjonskritikken er sjelden langt unna. Kjærligheten er ofte en del av bildet.

Begjærlige bestemødre

Så også i «Bestemødrene». Boka består av fire lengre noveller. Tittelnovellen skildrer to svært nære venninner som innleder forhold til hverandres sønner, mens guttene ennå bare er ynglinger. De tette forbindelsene fortsetter også etter at sønnene får jevnaldrende koner og egne barn. Sønnenes ektefeller forstår ikke den merkelige fortroligheten, og omsider kommer oppgjøret.

Fortellingen virker en tanke banal. Lessing skriver med en skeptisk distanse til sine skikkelser som kunne ha mildnet dette inntrykket, men som tvert om fører til at personene oppleves som lite troverdige generaliseringer. Novellen er samlingens svakeste.

Samfunnskritikk

Langt bedre er novellen om en ubemidlet svart pike, som via tilfeldighetenes kronglete veier knyttes til en liberal, hvit middelklassefamilie. Her studerer Lessing igjen det britiske samfunnets klasser, fordommer og kontraster.

Novellen som skiller seg mest ut skildrer et oldtidssamfunn som går til grunne på grunn av likegyldighet og manglende vilje til å ta vare på kulturen, tradisjonene og fortellingene. Novellen er på mange måter vakker, men sivilisasjonskritikken er ikke utpreget original: Dannelsen er fundamentet for det siviliserte mennesket og det velfungerende samfunnet, synes Lessing å ville framheve. Den moralske stemmen blir her i overkant tydelig og forstyrrer den litterære opplevelsen.

En reise til India

Den beste novellen i samlingen starter i 1938 og følger en ung mann gjennom krigen og i åra etterpå. Han sendes som soldat til Cape Town og videre til India, for å beskytte britene mot en mulig japansk invasjon. Novellen er først og fremst en kjærlighetshistorie, men også en annen slags krigsberetning.

Lessing forteller ikke om prøvelsene forårsaket av aktive kamphandlinger, men av uvirksomheten og kjedsomheten. Hun forteller om savnene, sulten, sykdommene og heten som soldatene lider under.

Verd å lese

Novellen gjør boka verd å lese, men vil man bli kjent med forfatterskapet til snart nittiårige Lessing er det vel så lurt å starte med debutroman «Det synger i gresset» (1950), som foreligger i pocketutgave.