Anmeldelse: Geir Zahl - «Ny start»

Ujevn ny start fra «kaizeren»

Geir Zahl gir ut ny musikk for første gang på ti år.

FØRSTE PÅ TI ÅR: Eks-kaizer Geir Zahl begynte å pusle i studioet sitt i København - og så ble det et album av det. Foto: Mathias Christensen
FØRSTE PÅ TI ÅR: Eks-kaizer Geir Zahl begynte å pusle i studioet sitt i København - og så ble det et album av det. Foto: Mathias Christensen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Ny start»

Geir Zahl

Pop/rock/americana

Utgitt: 2020
Plateselskap: Deadly Records

«Ujevnt fra en gammel kaizer.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Etter at Kaizers Orchestra ble historie for sju år siden har noen av bandets medlemmer gjort seg bemerket i andre, allerede etablerte band (Terje Winterstø Røthing i Skambankt og Øyvind Storesund i Cloroform) og som soloartist (Janove).

Geir Zahl ga ut to engelskspråklige album under navnene Zahl (2007) og Uncle Deadly (2010), begge i retning av americana- og heartlandrock. Det var i seg sjøl en interessant utvikling, etter 12 år med «ompamusikk» inspirert av Tom Waits, sigøynermusikk og punk.

Ny start

Etter Kaizer-stoppen har det vært stille fra Geir «Hellraizer» Zahl. Han flyttet til København i 2015. For et par-tre år siden satte han opp et lite studio for å lære mer om lydproduksjon. Det måtte jo gå «galt», og ti år etter forrige album er han klar for en «Ny start». Det betyr også at han debuterer på norsk - og dialekt. Med seg har han Bendik Andersson på trommer og Chris Holm på bass.

Tre ep-er

I likhet med mange andre har han gjort mye av stoffet tilgjengelig på strømmeplattformene de siste par månendene i form av ep-ene «Jord», «Luft» og «Ild». Og - det de to første albumene mangler av egenart tar han igjen her - på tre ep-er som er så forskjellige i uttrykket at det føles naturlig at musikken i utgangspunktet var delt opp i tre deler.

Men - det funker ganske greit som album også, sjøl om det blir ujevnt og sprikende. «Ny start» er et optimistisk album. Det åpner med et spikerpiano og fiolin i «Du, meg & me». «Løvetann» er en duett med en annen jærbu, Hilde Selvikvåg, en flott visepopartist som du har hørt mye om du er fast NRK-lytter. Albumets beste.

Lokale helter

Hakk i hæl kommer countryinspirerte «For seint å angra», der Zahl minner om en annen rogalending, Tønes, både musikalsk og tekstmessig:
«Har alltid seilt i samme retning
nemlig den som får meg lengst vekk herifrå
Satte mitt anker fast i tanker
men nå har e heist det og er klar
Det er for seint å angra nå
Det er bare å seila på»

Og - om ikke Tønes er med, så veit Zahl å utnytte lokale musikere. På «Fint liv» hører du i tur og orden Odin Staveland (også han plateaktuell og dessuten produsent her) og Jan Ingvar Toft fra Vamp, Glenn Lyse fra Stavangerkameratene og Christer Knutsen - og innimellom der sørlendingen Erlend Ropstad.

Rocka

Vi er nå inne i den rocka delen av albumet, uten at han går Kaizers i næringa. Foreløpig. Det kommer i den noe anmassende plingplong-øvelsen «Dans meg» og «Gull & steidn».

Med «Spøkelse på dørå», opprinnelig skrevet til musikalen «SultN» i 2017 og lettere Kaizers-inspirert, er albumet inne i en lettere og lysere siste fase. Et nytt høydepunkt. På «Kem ska følla deg heim», også den fra «SultN» i likhet med «Dans meg», synger også haugesunderen Kine Nesheim, før albumet rundes av med den noe «rørete» tittellåten.

Ut av dette «virvaret» av sjangrer og uttrykk kan det vært lurt av Zahl å lande på en noe mer ensartet stil på et eventuelt neste album, kanskje til og med i retning høydepunktene på dette albumet. Det kan bli enda bedre.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer