Å få kontroll over klimakrisen og en stadig varmere klode er på alle måter en kamp mot klokka. Det mest akutte delmålet handler om å få satt Paris-avtalen ut i livet, aller helst før presidenstvalget i USA 8. november og en eventuell president Donald Trump «river avtalen i filler», som han har lovet.

En viktig milepæl ble nådd under FNs generalforsamling denne uka, den første etter at Paris-avtalen ble signert i desember i fjor. Avtroppende generalsekretær Ban Ki-moon har lagt mye prestisje i å hjelpe til med å få avtalen i havn, og onsdag denne uka kunne han annonsere at det nå var 60 land som har ratifisert avtalen.

For å gjøre avtalen juridisk bindende for landene må mer enn 55 land ratifisere, og de som ratifiserer må stå for tilsammen 55 prosent av verdens totale utslipp. Det er innen rekkevidde. De 60 landene som til nå har signert står for 48 prosent av utslippene. At store utslippsnasjoner som USA og Kina allerede er med, gir grunn til optimisme. Dersom land som tilsvarer de gjenstående 7 prosent av utslippene ratifiserer innen 7. oktober, kan partene gå løs på det konkrete arbeidet med avtalen under klimamøtet i Marokko i november. Da begynner selvsagt det virkelig vanskelige arbeidet. Som vi kjenner godt til fra Norge: å lage målsetninger om klimakutt er den enkleste delen av jobben, å sette dem ut i livet medfører smertelige prioriteringer og avgjørelser som vil møte motstand fra mange sterke aktører.