FULL KVOTE: Verden har allerede for mye olje, kull og gass under produksjon. Foto: Scanpix
FULL KVOTE: Verden har allerede for mye olje, kull og gass under produksjon. Foto: ScanpixVis mer

Hovedleder: Klimapolitikk

Ukas lille klimalyspunkt

Framdriften i ratifiseringen av Paris-avtalen er et lite, men kjærkomment lyspunkt i kampen mot klimaendringene.

Meninger

Å få kontroll over klimakrisen og en stadig varmere klode er på alle måter en kamp mot klokka. Det mest akutte delmålet handler om å få satt Paris-avtalen ut i livet, aller helst før presidenstvalget i USA 8. november og en eventuell president Donald Trump «river avtalen i filler», som han har lovet.

En viktig milepæl ble nådd under FNs generalforsamling denne uka, den første etter at Paris-avtalen ble signert i desember i fjor. Avtroppende generalsekretær Ban Ki-moon har lagt mye prestisje i å hjelpe til med å få avtalen i havn, og onsdag denne uka kunne han annonsere at det nå var 60 land som har ratifisert avtalen.

For å gjøre avtalen juridisk bindende for landene må mer enn 55 land ratifisere, og de som ratifiserer må stå for tilsammen 55 prosent av verdens totale utslipp. Det er innen rekkevidde. De 60 landene som til nå har signert står for 48 prosent av utslippene. At store utslippsnasjoner som USA og Kina allerede er med, gir grunn til optimisme. Dersom land som tilsvarer de gjenstående 7 prosent av utslippene ratifiserer innen 7. oktober, kan partene gå løs på det konkrete arbeidet med avtalen under klimamøtet i Marokko i november. Da begynner selvsagt det virkelig vanskelige arbeidet. Som vi kjenner godt til fra Norge: å lage målsetninger om klimakutt er den enkleste delen av jobben, å sette dem ut i livet medfører smertelige prioriteringer og avgjørelser som vil møte motstand fra mange sterke aktører.

For å nå togradersmålet, og dermed unngå ukontrollerte klimaendringer, har FNs klimapanel fastslått at to tredjedeler av verdens tilgjengelige fossile ressurser må ligge i bakken. Men hvor mye av ressursene som allerede er i produksjon kan vi bruke? En ny undersøkelse, laget av tenketanken Oil Change International basert på tall fra det norske oljekonsulentfimaet Rystad, viser at vi allerede har satt i gang utvinning av for mye. For å nå togradersmålet kan verden bare slippe ut ytterligere 800 gigatonn CO2. Tallene fra Rystad og Oil Change International viser at vi har kull-, olje- og gassfelt igang som vil slippe ut tilsvarende 942 gigatonn CO2. Regnestykket går ikke opp, og betyr at vi faktisk må slutte - umiddelbart - å bore og grave etter mer.

Og enda vanskeligere: dersom vi skal nå Paris-avtalens mål om 1,5 graders temperaturstigning, kan vi bare slippe ut 353 gigatonn.

Framdriften i ratifiseringen av Paris-avtalen er dermed et lite, men svært kjærkomment lyspunkt på veien. Kampen for å bremse klimaendringene vil sette politikerne og verdenssamfunnet på enorme prøvelser.