NY AMBASSADØR: Kronprinsesse Mette-Marit sammen med Juergen Boos, direktør for Bokmessen i Frankfurt, under onsdagens innspillskonferanse for bokmessen i Frankfurt i 2019.  Foto: NTB SCANPIX / Lise Åserud
NY AMBASSADØR: Kronprinsesse Mette-Marit sammen med Juergen Boos, direktør for Bokmessen i Frankfurt, under onsdagens innspillskonferanse for bokmessen i Frankfurt i 2019.  Foto: NTB SCANPIX / Lise ÅserudVis mer

Ukas litterære vekkelsesmøte liknet litt for mye på atletisk utfoldelse

Et tankekors at Mette-Marit gis en framtredende posisjon i å definere hva litteratur er.

Kommentar

Norsk litteraturindustri har et tett forhold til bokmessa i Frankfurt. Hvert år reiser forlagsfolk og forfattere ned for å kjøpe og selge. I 2019 skal dette mangedobles, når Norge blir æresgjesteland. Den norske partneren, NORLA, skal fylle en paviljong på 2500 kvm i fem dager, med et budsjett på 52 millioner.

Onsdag arrangerte NORLA «innspillskonferanse». Mette-Marit kastet glans i kraft av å være «ambassadør for norsk litteratur i utlandet».

Da hun skred inn i manesjen ba seremonimester Aslak Sira Myre de frammøtte om å reise seg. Og det gjorde de 250 påmeldte minglerne, nesten alle.

Dette er et vekkelsesmøte, og notabilitetene på scenen kappes om å sole seg i optimistiske honnørord. Om og om igjen får vi høre at Norge skaper verdens beste samfunn å bo i, at den norske modellen er unik og må spres, at Goethe, Shakespeare og Ibsen har gått foran oss, og at vi nå har store muligheter for «utvikling til et potensial». Ja, kulturministeren forteller oss at «mulighetan har store muligheter».

Det er et tankekors at Mette-Marit gis en framtredende posisjon i å definere hva litteratur er og hvorfor den betyr noe. Hun snakker om nasjonsbygging og folkediktning, om ytringsfrihet og «åpen utveksling av ideer og tanker». Litteraturen skal «formidle hvem vi er». Hun siterer Bjørnson som slo fast at «livssammenhengen er det vi søker».

Mange nevner de store suksessene norske bøker har i utlandet, og hvor flott det er med nye agenturer som vil selge norsk litteratur til utlandet. Entusiasmen brer seg. Å delta på Frankfurtermessen vil sveise nasjonen sammen slik et idrettsarrangement gjør alle til én unison supporter med flagg malt over ansiktene. Det er like før smørebussen ankommer arenaen. Tjenerne er allerede i gang med å skjenke sprudlevin ved baren bak i lokalet.

Dette likner litt for mye på atletisk utfoldelse. Prestasjoner og kappløp, sprang over bestselgerlista, Norges-reklame og patriotisme. Hurra!

Noen sitter nok og lurer på hvorfor den litteraturen som først tente leserinteressen var maktkritisk, utfordrende, moralsk indignert, skrevet fram under trykket av autoriteters misbruk, sosialt og privat, politisk og psykologisk. Tekst som handler om begjærets tyranni, sorgens anatomi og global urett. Det er jo ikke sant som Mette Marit sa, at litteraturen skal skape «en liten strime av lys inn i det mørke». Prøv den på Kafka, Burroughs, Woolf, Houellebeq eller Ferrante.

Klimaks ble nådd da Cathrine Pia Lund, direktør for divisjonen «Merkevaren Norge» i Innovasjon Norge, trakk sløret til side og fortalte at meningen med det hele er å «benytte litteraturen som en spydspiss for å skape et bredere fotavtrykk av vårt land». Den norske velferden står i fare om ikke eksporten dobles. Deltakelsen i Frankfurt skal «utarbeide fortellingen om Norge – det er den vi skal bruke».

God tur!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.