Ukebladaktig flatt, dødt og motstandsløst

Hva tenker egentlig forlagsfolkene om å ha Erlend Elias' biografi som et av flaggskipene på sakprosalista?

LIKANDES: Erlend Elias er lett å like, og framstår som befriende lite selvhøytidelig i sin nye biografi, mener anmelderen. Men språket er hun ikke imponert over. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
LIKANDES: Erlend Elias er lett å like, og framstår som befriende lite selvhøytidelig i sin nye biografi, mener anmelderen. Men språket er hun ikke imponert over. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Erlend Elias er et fenomen i norsk kjendisverden. Den alltid smilende, glamourglade stylisten, bloggeren og realitystjernen, som i 2015 ble kåret til årets mest innflytelsesrike homofile. Nå har han fått sin egen biografi. I likhet med de etter hvert utallige andre bøkene i sjangeren, er også denne preget av at dette er et menneske som lever av å snakke om sitt privatliv. Det meste som står her, har Erlend Elias allerede betrodd det norske folk.

En dominerende del av boka handler om en ekstremt omsorgsfull familie, og Erlend Elias' mange sentimentale barndomsminner. Selv var han en svakelig liten gutt som satt i campingvogna og sydde barbieklær, mens de andre spilte fotball. Han forteller om mobbing og annerledeshet, som forøvrig er trekk som går igjen i disse kjendisbiografiene. Men også om en imponerende geskjeftighet og det man kan kalle frekkhetens nådegave. Som da dronning Sonja besøkte Tysfjord og Erlend Elias sikret seg en Arbeiderparti-blomst, rev av lappen, trengte seg fram i mengden, og var en av få som fikk en prat med dronningen.

Intrigemaker og reddhare

Det er lett å like Erlend Elias. Han er befriende lite selvhøytidelig og har et uvanlig godt humør. Han beskriver seg selv som primadonna-aktig og bortskjemt, og med noen ganske stusslige personlighetstrekk.

«Jeg snudde kappen etter vinden og for nok ofte med sladder. På grunn av dette ble jeg sett på som en intrigemaker. Jeg var også skolens selverklærte reddhare, det vil si at jeg elsket å skremme andre, men knapt våget å gå ut av rommet etter at det ble mørkt.»

Fra tidligere er det kjent at Erlend Elias ble seksuelt misbrukt da han som gutt reiste med en kristen organisasjon til Israel. Han forteller om angstanfall og fyll og posttraumatisk stresslidelse. Da han var atten, fant han ut at oldemoren var same, og som samisk homofil har han stått fram som dobbelt minoritetsforkjemper. Han hevder også at han er klarsynt, noe han arvet fra sin bestefar.

LITT HJELP PÅ VEIEN: Berit er Erlend Elias' faste åndelige veileder. Ved hjelp av håndspåleggelse og fjernhealing skal hun sørge for at han får en fin festivalopplevelse. Produsert av: KLIKKMONSTER Vis mer Vis mer

Ukebladaktig flatt og dødt

Jeg må innrømme at jeg alltid har lurt på hvem som egentlig leser disse kjendisbiografiene, som stort sett bare er oppgulp av tidligere kjent stoff. Men selge gjør det åpenbart. Ifølge Erlend Elias har biografien kommet på Aschehougs initiativ, og hensikten kan ikke være litterær kvalitet. Boka er fortalt i jeg-form til Tone Solberg. Språket er ukebladaktig flatt og dødt og motstandsløst, bygget opp av gammelmodige og upersonlige floskler: «Pappa var i full aktivitet», «bestefar var en elegant herremann», «gjett om jeg var stolt», «handyman var han til de grader».

Det må da være flere enn meg som undrer seg over hva forlagsfolkene selv tenker om å ha denne biografien som et av flaggskipene på vårens sakprosaliste.