FÅR KONSEKVENSER: Hvorfor programkomiteen legger opp til en debatt om et så upopulært forslag dersom de mener det ikke har noen konsekvenser, er ganske uforståelig. Dernest, og enda viktigere, er dette feil virkelighetsbeskrivelse, skriver Tonning Riise. Bent Høie og Linda Hofstad Helleland la fram forslag til partiprogram i mars. Årsmøtet er i begynnelsen av mai. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
FÅR KONSEKVENSER: Hvorfor programkomiteen legger opp til en debatt om et så upopulært forslag dersom de mener det ikke har noen konsekvenser, er ganske uforståelig. Dernest, og enda viktigere, er dette feil virkelighetsbeskrivelse, skriver Tonning Riise. Bent Høie og Linda Hofstad Helleland la fram forslag til partiprogram i mars. Årsmøtet er i begynnelsen av mai. Foto: Terje Bendiksby / NTB ScanpixVis mer

Uklar tale om dårlig forslag

Programkomiteen framstiller det som om forslaget ikke har praktiske konsekvenser. Det selvsagt feil.

Forslaget til Høyres programkomité om endringer i abortloven har skapt mye rabalder. Mange av motstanderne misforstår, svartmaler og/eller feilfremstiller Høyres forslag. Men argumentasjonen til Høyres programkomité (og partiledelse) har også vært unnvikende og uklar.

I forslaget til Høyres stortingsprogram, står det skrevet at Høyre vil «endre abortloven slik at egenskaper ved fosteret ikke er et selvstendig abortkriterium etter grensen for selvbestemt abort». I praksis betyr det at Høyre vil fjerne punkt 2 c) i abortloven som sier at svangerskapsavbrudd etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan skje når «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

Flere har hevdet at Høyres programkomité, med dette, vil frata kvinner retten til å abortere fostre med for eksempel Downs syndrom eller ryggmargsbrokk. Det er feil. Høyres nestleder, og leder av programkomiteen, Bent Høie har rett i at forslaget ikke fjerner noen rettighet. Høyres forslag dreier seg om kriteriene for seinabort. Dette er ikke en rettighet i dag. Kvinner som ønsker abort etter 12. svangerskapsuke må søke abortnemnda ved sitt sykehus om tillatelse. Høyres programkomité ønsker altså å fjerne et av kriteriene som gir abortnemnda grunnlag for innvilge seinabort. Det er ikke å fjerne en rettighet, men det er heller ikke et forslag uten konsekvenser.

Programkomiteen ved blant andre Bent Høie og Linda Hofstad Helleland har forsøkt å gi inntrykk av at forslaget nærmest er å regne som en ubetydelig formuleringsendring som ikke vil ha noen innvirkning på kvinners valgmuligheter. Hvorfor programkomiteen legger opp til en debatt om et så upopulært forslag dersom de mener det ikke har noen konsekvenser, er i så fall ganske uforståelig. Dernest, og enda viktigere, er dette feil virkelighetsbeskrivelse.

ARTIKKELFORFATTER:  Kristian Tonning Riise, stortingskandidat, Hedmark Høyre
ARTIKKELFORFATTER: Kristian Tonning Riise, stortingskandidat, Hedmark Høyre Vis mer

Selv om seinabort ikke er en rettighet er det selvsagt slik at kriteriene abortnemnda skal vurdere etter medfører praktiske konsekvenser. Det er hele poenget med å ha kriterier. Dess strengere kriteriene er, dess mer innskrenkes kvinners sjanse til å få innvilget abort etter 12. uke. Når Høyres programkomité ønsker å fjerne et selvstendig kriterium betyr det at de går inn for en strengere praksis. En undersøkelse i Dagbladet viste for kort tid siden at 50 prosent av Høyres velgere er uenige i forslaget. Nestleder Jan Tore Sanners reaksjon var at velgerne måtte ha misforstått noe, fordi det var «skapt et inntrykk av at Høyre ønsker en innstramming». Men det er ikke bare «skapt et inntrykk». Programkomiteens forslag er en innstramming, og vil kunne medføre konsekvenser for den enkelte kvinne. Hvis Høyres programkomité ikke vil erkjenne dette, så bør de trekke forslaget. Alternativt bør de være ærlige om konsekvensene, og slutte med uklare og unnvikende argumenter.

Det er riktignok på det rene at forslaget neppe ville medføre store endringer. I 2010 søkte 767 kvinner om seinabort. 654 av disse ble innvilget etter nemndbehandling. Det betyr at over 85 prosent av søknadene blir innvilget. Også uten punkt 2 c) vil formuleringer i loven som omhandler hensynet til kvinnens livssituasjon gi grunnlag for abort, uavhengig av om fosteret er friskt eller alvorlig sykt. Det fjerner imidlertid ikke det faktum at programkomiteens forslag legger til rette for en mer restriktiv praksis. Det som i dag er et soleklart kriterium for seinabort, som nemnda må rette seg etter, blir i stedet en slags helhetlig skjønnsvurdering. I dag er det ingen tvil om at kvinner som er gravide med alvorlig sykt foster får innvilget abort. Med programkomiteens forslag vil utfallet bli langt mer usikkert, og kvinnen, som allerede er i vanskelig situasjon, blir i større grad prisgitt en liberal abortnemnd.

Som delegat på Høyres landsmøte kommer jeg derfor til å argumentere mot dette forslaget. Jeg mener forslaget er et tilbakeskritt, og at det gjør hensynet til kvinnens vurdering av egen situasjon, overfor abortnemnda, mer usikker.

Jeg reagerer også på at det blir skapt et inntrykk av at kvinner som aborterer barn med for eksempel Downs syndrom gjør det fordi de mener at disse barna er mindre verdt. Jeg har aldri hørt noen som mener dette. Men det er virkelighetsfjernt å nekte å erkjenne at vurderingen av den enkeltes framtidige livssituasjon endrer seg dramatisk når det er snakk om å oppdra et barn med en alvorlig sykdom.

Grunnlaget for all abort er at barnet er uønsket. Det er den harde realiteten. 15 000 svangerskap avsluttes hvert år innen 12. uke. Det betyr ikke at valget er enkelt, og årsakene kan være mange. Alt fra endringer i den enkeltes samlivssituasjon, jobbsituasjon, at tidspunktet passer dårlig, eller at man bare synes man har nok barn allerede. Dette er vurderinger som det er enkelt å ta før 12. uke. Etter 12. uke er det imidlertid mulig å oppdage misdannelser ved fosteret som vil ha stor innvirkning på foreldrenes framtidig livssituasjon. Å erkjenne at enkelte foreldre kan føle seg i stand til å oppdra et friskt barn, men ikke føle seg klar til å oppdra et barn med en alvorlig sykdom, er ikke det samme som å si at disse barna er mindre verdt.

Det er et snodig rasjonale som ligger bak programkomiteens forslag. For meg virker det ganske absurd at en kvinne som aborterer et friskt foster fordi hun har en for travel arbeidshverdag gjør noe ukontroversielt, mens en kvinne som aborterer et sykt foster fordi hun føler at det innebærer et større forsørgeransvar enn hun kan takle, går til angrep på menneskeverdet.

Vi er alle enige om at alle barn er like mye verdt, og at vi i vårt velferdssamfunn skal gjøre vårt ytterste for å gi alle barn som kommer til verden et fullverdig og meningsfylt liv. Jeg ønsker derimot ikke å si til en kvinne som - med bakgrunn i sin livssituasjon - aborterer et sykt foster, at hun er mindre moralsk enn en kvinne som aborterer et friskt foster.

Følg oss på Twitter