OFFENTLIG TRYGLING: Robin Thicke har en tydelig adressat når han fremfører «Forever Love» fra albumet som er oppkalt etter hans fraseparerte kone. FOTO: NTB/SCANPIX
OFFENTLIG TRYGLING: Robin Thicke har en tydelig adressat når han fremfører «Forever Love» fra albumet som er oppkalt etter hans fraseparerte kone. FOTO: NTB/SCANPIXVis mer

Uklare grenser

Robin Thicke lager et album for å vinne kona tilbake. Er han en romantiker eller en forfølger?

Kommentar

Denne uken ble det kjent at «Paula», det nye albumet til Robin Thicke, mannen bak fjorårets kjempehit «Blurred Lines», er en salgsflopp. Det er kanskje ikke så rart. En hel musikkverden har skottet beklemt bort på hverandre bak håndflatene siden utgivelsen tidligere i sommer.

«Paula» er ingen oppdiktet Ylajali, hun er skuespiller Paula Patton, som tok ut separasjon fra Thicke i februar etter ni års ekteskap, etter sigende etter å ha blitt bedratt. Dette utløste en massiv og meget offentlig kampanje for å vinne henne tilbake fra Thickes side. Sangene på det nye albumet handler om savn og anger og lengsel. Videoen til låta «Get Her Back» lar sms-er som skal ha vært sendt mellom de to, gli over skjermen. Prosjektet er romantisk ment, men er blitt oppfattet som flaut eller rett ut nifst. Selv i en intimiserende tid kan det bli for mye og for privat informasjon, og mottagelsen tyder på at Thicke har krysset den grensen. Flere har lurt på om hva Patton synes om at personlige detaljer fra ekteskapet hennes nå er utlevert, eller hva hun føler om presset den offentlige tryglingen fører med seg. Det hjelper ikke Thickes sak at «Blurred Lines» ble sterkt kritisert for å lefle med voldtekt og seksuell motvilje, med gjentatte tekstlinjer som «I know you want it».

«Blurred Lines» var ikke så ille som mange skulle ha det til. Kritikerne syntes ikke å ta høyde for skillet mellom voldtekt og forførelse. Det første er å forgripe seg på en person som ikke vil og en alvorlig forbrytelse, det andre er å jobbe for å få en person som i utgangspunktet virker likegyldig, til å bli interessert. Thicke er knapt den første artisten som skildrer denne anstrengelsen. Et utall romatiske filmer ender da også med at en tvilende heltinne ombestemmer seg etter en grandios kjærlighetserklæring fra mannens side, som gjerne innebærer å løpe gjennom en flyplass for å nå henne før hun forsvinner.

Men kurtise er en krevende øvelse. Når det er ønsket, er det vidunderlig. Men en offentlig gest kan nok ikke erstatte det som mangler i tosomheten. Og det finnes nok av eksempler fra det virkelige liv der den andre i forholdet virkelig ikke vil mer, og den romantiske oppmerksomheten dermed går over i besettelse og forfølgelse, eller aggresjon over at anstrengelsene ikke fører frem. Det er derfor flere lyttere opplever «Paula» som «stalky». Guardian-kommentator Jessica Valenti er blant dem som synes det er illevarslende at Thicke fremstiller vedvarende, påtrengende og muligens uønsket oppmerksomhet som toppen av romantikk. En annen, mindre dramatisk måte å forstå prosjektet på, er som mas. Mas er noe som gjerne viftes vekk, selv om den fremføres fra scenekanten. Denne gang både av dama og publikum.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook