BARNE- OG FAMILIEMINISTER: Kjell Ingolf Ropstad (Krf). Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
BARNE- OG FAMILIEMINISTER: Kjell Ingolf Ropstad (Krf). Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Uklart gufs fra fortida

Helbredelse av homofile. For meg, et gufs fra nær fortid. Dessverre er det fremdeles et hyperaktuelt gufs, takket vært uklar tale fra vår nye barne- og familieminister.

Meninger

I dag skriver Klassekampen at Kjell Ingolf Ropstads kirkesamfunn Misjonskirken Norge er tilknyttet nettverket «Til Helhet», som vil hjelpe folk som har «uønsket seksuell orientering». Jeg er lite overrasket at mange fra mitt ungdoms konservative frikirkemiljø tror homofile kan gjøres heterofile med bønn og terapi (les; helbredelse).

Men jeg er mildt sagt sjokkert over at en barne- og familieminister har følgende passive kommentar om at sin egen menighet er med i dette menneske-ødeleggende nettverket: «Det at jeg går i en kirke betyr ikke at jeg er enig i alt som sies eller gjøres knyttet til kirken eller organisasjoner som kirken er tilknyttet. Jeg vil ha et romslig samfunn der det er plass til alle».

Jeg har selv vokst opp i Baptistsamfunnet, et slags søstertrossamfunn til Ropstads Misjonskirke. I min tid langt inne i skapet eksisterte ikke «Til Helhet». Men vi fikk stadig høre at følelser mot samme kjønn kan forsvinne ved bønn og samtale. I dag kaller de samme miljøene det for «seksuell reorientering». Men dette er god gammaldags helbredelse.

FOR ALLE: Leder for Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild Endestad, håper Kjell Ingolf Ropstad blir en minister for alle. Video: Ingebjørg Iversen / Dagbladet / NTB Scanpix Vis mer

Vel ute av skapet på midten 80-tallet var jeg ikke spesielt interessert i verken seksuell reorientering eller et liv i sølibat. Menighetens ledelse fant da løsningen: Jeg fikk ikke lenger ha lederansvar, men var «mer enn velkommen til å være med på dugnader og ha kjøkkentjeneste under større arrangementer».

Etter at jeg ikke ble spurt om ta gjenvalg til mange av min verv som 20-åring, sa jeg takk for meg. Og baptistmenigheten i Oslo var kvitt et problem.

Siden den gang har mange kristne «terapeuter» vært på tilbudssiden overfor homofile. Den amerikanske bevegelsen Exodus har jobbet med dette siden 1976. Også mange nordmenn har deltatt på deres seminarer og leire. Noen år etter oppstarten forlot to av de mannlige grunnleggerne bevegelsen, skilte seg fra sine koner og ble kjærester. I 2013 ble organisasjonen lagt ned med en beklagelse om at denne type terapi ikke virker og er svært skadelig for folk.

I Skandinavia var det svenske «Livets Ord» med Ulf Ekman i spissen, som ledet helbredelsesbølgen og hevdet å ha «befridd» mang en homofil. En rekke frikirkelige miljøer i Norge ble også inspirert av dette arbeidet og terapi-teknikkene til amerikanske Exodus. Mange initiativ dukket opp. Jeg kjenner mange som har vært innom. Jeg kjenner ingen som har blitt «friske». De fleste kom seg heldigvis fint ut av dette.

Men jeg kjenner dessverre altfor mange som aldri klarte å skape seg et lykkelig homoliv etter å ha forsøkt alt for å bli en annen. De valgte i stedet å ende sitt liv, ved egen hjelp.

Derfor, Kjell Ingolf Ropstad, så er din kommentar i Klassekampen ikke OK. Spesielt når man sitter ved kongens bord og har ansvar for barn, ungdom og oppvekst. Du aner ikke hvor mange liv som denne type nettverk har ødelagt. Og hvor mange unge liv som har gått tapt. Jeg setter pris på at du på Facebook lørdag formiddag valgte å skrive: «Før saken i Klassekampen tar av, og nye merkelapper deles ut: Jeg tar avstand fra arbeid med seksuell reorientering. Jeg er barne- og familieminister for alle barn, uansett legning og for alle familieformer. Folk må selv bestemme hvilke liv de ønsker å leve og med hvem.»

Jeg velger å tro deg. Men da må du ikke bare ta avstand fra arbeidet med «seksuell reorientering» som politiker. Men du må også stå tydelig opp i din menighet og i ditt trossamfunn ved å si at dere ikke vil være en del av dette nettverket. Jeg håper du vil forslå at «Til Helhet» legges ned, fordi din menighet ønsker å hjelpe folk med å leve livene sine. Som hele mennesker. Gjør du det, vil du sikkert miste noen stemmer fra alle jeg ser hyller deg på din Facebook-side. Men du vil bidra til å redde verdifulle liv. Du vil bli ønsket velkommen inn i Pride-toget, om du en dag skulle velge å ombestemme deg.

Der er det mer fargerikt enn i mørkemannsland.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.