Uklart om surrogati

Ingress

Meninger

Bergenskvinnen Renate sto i går fram i Dagbladets

Magasinet og fortalte om sin erfaring som surrogat. Hun har født barn for to par og kaller det en gave. Renate er heller ikke den eneste i Norge som tilbyr barnløse par en mulighet til å bli foreldre. Hun forteller sin historie, fordi hun mener debatten er kunnskapsløs og lovverket uklart.

Det siste er jurister enig i. Stortinget slo seinest i mai fast at all surrogati fortsatt skal være ulovlig i Norge,

uavhengig av om den er kommersiell eller altruistisk, men forbudet er ikke så krystallklart som politikerne ga inntrykk av. Jurister Magasinet har vært i kontakt med

mener lovverket ikke rammer tradisjonell surrogati, hvor surrogaten benytter egne egg. I bioteknologiloven og barneloven som regulerer surrogati, er ikke ordet nevnt. Det er bruk av ny teknologi, som gjeninnsettelse av egg, som er forbudt. Det er likevel ikke straffbart å benytte en slik metode i utlandet, eller å være foreldre til barn unnfanget ved surrogati. Etter norsk lov gjelder riktignok mater est-regelen som betyr at den som føder er barnets mor, selv om hun ikke har noen genetisk tilknytning til barnet. Foreldreskapet må dermed overføres ved stebarnsadopsjon.

Surrogatidebatten viser at det er utfordrende å vedta lover etter dagens moral, særlig når det handler om teknologiske framskritt som bryter grenser i enhver forstand. Kommersiell surrogati i fattige land som India har forståelig vakt sterke reaksjoner, men undersøkelser viser at nordmenn generelt har

et mer liberalt syn på surrogati enn lovgiverne så lenge det ikke er kommersielt og skjer i regulerte former. Renates historie forteller at surrogati lenge har skjedd i Norge og resten av Norden,

i historien i uminnelige tider, men siden lovverket hindrer avtaler om surrogati, skjer det uten noen form for tilsyn eller rammeverk. Derfor fins det heller ingen oversikt over hvor stort omfanget er, selv om man kan anta at det er og vil forbli et marginalt fenomen her i landet.

Lovgiverne ønsker ikke å legge til rette for surrogati, selv om det i praksis ikke straffeforfølges. Det skyldes ikke minst at det handler om barn, men nettopp av hensyn til barna bør ikke en slik virksomhet foregå i et lovløst vakuum. En begrenset tillatelse vil gi barna bedre rettssikkerhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.