Uklart prosjekt

Ikke særlig vellykket debutroman om kurdernes problem.

BOK: Hovedpersonen i Memo Darez' debutroman «Mitt liv uten meg» har angivelig «satt i gang et prosjekt hvis dimensjoner synes å ha overskredet hans fatteevne». Det er når man får kjennskap til dette prosjektet, og dets konsekvenser, at romanens konstruksjon kollapser.

En kort rammefortelling skisserer greit nok dramatikken i historien. Kurderen Alan Xosé Morin er forsvunnet fra leiligheten sin i en norsk by, og har etterlatt seg et manuskript. Finneren oversetter det til norsk, og erfarer at AXM har vært budbringer for noen som ville dokumentere et tilfelle av grove overgrep mot en kurdisk landsby.

Men størstedelen av romanen består av AXMs personlige opplevelser i tilknytning til og i utkanten av «prosjektet». Det framstår som en naivistisk psykologisk beretning om fremmedhet og maktesløshet, og fenger ikke av flere grunner.

Morins prosjekt er å tale kurdernes sak for redaktøren, herr Berg, i Sagbladet, slik at denne kan skrive en artikkelserie og vinne det norske folks sympati for kurdernes sak. Det gjør herr Berg, men etter to artikler slipper han motpartens syn fram, og dermed faller hele prosjektet i grus.

Mulig at Darez' intensjon her har vært å harselere over norsk presseudugelighet, men resultatet er verken særlig vittig eller treffende.

Morins manuskript, altså brorparten av romanen, er holdt i et språk som uavlatelig slår krøll på seg, uten at man helt ser logikken i det. Er det dårlig forlagsarbeid? Er det for å understreke at manusforfatteren ikke behersker norsk godt nok; Morin er jo tross alt kurder? Problemet er at rammefortelleren er identisk med oversetteren, så hvorfor svikter språket hos den ene og ikke den andre?

Memo Darez har åpenbart en historie å fortelle, og jeg tror at han under litt heldigere omstendigheter vil finne interesserte lesere i Norge.