ATT: Den internasjonale våpenhandelavtalen arbeider for å etablere felles standarder for våpenhandel. Forfatteren mener at norsk regelverk burde strekke seg lenger enn avtalen. Foto: Francois Rihouay /AP/NTB Scanpix
ATT: Den internasjonale våpenhandelavtalen arbeider for å etablere felles standarder for våpenhandel. Forfatteren mener at norsk regelverk burde strekke seg lenger enn avtalen. Foto: Francois Rihouay /AP/NTB ScanpixVis mer

Ukontrollert våpeneksport

Et forbud vil hindre uklarheter omkring innholdet i det norske regelverk.

Meninger

Etter Dagbladets avsløringer (14.7.14) om at flere norske marinefartøy er solgt til et britisk sikkerhetsselskap, må Stortinget nå vurdere om vi har verdens strengeste eksportkontrollregelverk slik norske myndigheter hevder.

Selv om vi bør være forsiktige med å felle dom over hvordan tidligere norske marinefartøy har havnet i Nigeria uten å kjenne all fakta, er det grunn til å stille spørsmål om dagens eksportkontrollregelverk. Er den egentlig egnet til å sikre at norsk våpeneksport skjer innenfor forsvarlige rammer, slik flere norske politikere mener?

Det norske eksportkontrollregelverket består av lov, forskrift og retningslinjer. Mens eksportkontrolloven av 1987, og dens forskrift, setter vide rammer for hva som krever lisens, er det overlatt til Utenriksdepartementet (UD) å bestemme når lisens faktisk er påkrevd.

I tillegg inneholder verken loven eller forskriften regler om når eksport skal nektes eller når det skal kreves sluttbrukererklæring fra mottakerlandet. Heller ikke i retningslinjene fremgår dette klart. Dette er overlatt til UDs skjønn.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Det er ingen grunn til å tro at ikke UD vil avslå eksport til land som bryter enten internasjonale menneskerettigheter eller internasjonal humanitærrett. Det er likevel vanskelig å forstå hvorfor Norge ikke har klare bestemmelser i regelverket om når eksport er forbudt. Det er også vanskelig å forstå at det ikke alltid kreves sluttbrukererklæring fra mottakerlandet.

Et forbud vil hindre uklarheter omkring innholdet i det norske regelverk. Symbolverdien ved forbud, mot å eksportere til land og områder som bryter menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett, vil også være viktig. Gitt at vi ønsker at andre stater, med varierende eksportpraksis, skal innføre like klare forbudsbestemmelser eller forby videresalg til land som bryter folkeretten.

Den internasjonale våpenindustrien er i stadig utvikling. Likevel er det få internasjonale konvensjoner som regulerer salg av konvensjonelle våpen.

Målsetningen med Den internasjonale våpenhandelsavtalen (ATT), som ble vedtatt av FNs generalforsamling 2. april 2013, er å etablere felles standarder for internasjonal våpenhandel.

ATT inneholder blant annet forbud mot å eksportere våpen til land hvor disse kan bli brukt til å begå brudd på internasjonal humanitær rett eller internasjonale menneskerettigheter. Det er gledelig at Norge spilte en sentral rolle i vedtagelsen av ATT. Vi var også et av de første landene som ratifiserer ATT.

Likevel er det beklagelig at UD ikke vurderte om det norske eksportregelverket oppfyller ATT. UD vurderte heller ikke om vårt nasjonale regelverk bør gå lengre enn det som følger av denne avtalen. For å sikre bedre kontroll over den internasjonale våpenhandelen, er det ikke tilstrekkelig at statene ratifiserer ATT. Dens bestemmelser må implementeres og de bør styrkes i statens nasjonale lovgivning.

Skal vi klare dette er det viktig at Norge ikke bare forteller andre land hvordan de skal styrke deres kontroll av våpeneksport. Vi må også vise vilje til å vurdere vårt eget eksportkontrollregelverk. Og vi må vurdere vårt regelverk etter de samme standarder som vi forventer av andre stater.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook