SJEFEN FOR DE DÅRLIGE TIDENE: Ukrainas nye statsminister Volodymyr Groysman (i midten). Foto: AP/Efrem Lukatsky/Scanpix
SJEFEN FOR DE DÅRLIGE TIDENE: Ukrainas nye statsminister Volodymyr Groysman (i midten). Foto: AP/Efrem Lukatsky/ScanpixVis mer

Ukraina kan råtne på rot

Er enda en ukrainsk revolusjon i ferd med å råtne på rot? Ting tyder på det.

Meninger

I forrige uke fikk Ukraina ny regjering. Den viktigste grunnen til regjeringsskiftet var Det internasjonale pengefondets (IMFs) krav om at Ukraina måtte gjennomføre økonomiske reformer, og vise at landet er villig til å ta et oppgjør med korrupsjonskulturen. Nye koster måtte til for at utbetalingen av lånet fra IMF på 17,5 milliarder dollar ikke skulle stanse. Skulle statsapparatet gå i stå, eller skulle man skifte regjering?

Svaret var så opplagt som det kunne bli. Ukraina skiftet regjering. Reformpolitikeren og helten fra revolusjonen i 2014, Arsenij Jatsenjuk, ble byttet ut med president Petro Porosjenkos mest lojale mann, Volodymyr Groysman. Det betyr at all makt nå er samlet i Porosjenkos hender. Der Jatsenjuk hadde sin egen stemme, og sin egen troverdighet som reformpolitiker, er Groysman lite annet enn Porosjenkos forlengede arm.

Bytte av regjering og regjeringsgrunnlag tilfredstiller trolig IMF, som må ta den nye regjeringens forsikringer om reformer og kamp mot korrupsjon på alvor. Men er det troverdige besvergelser vi er vitne til? «Jeg har forståelse for truslene vi står overfor. Særlig ønsker jeg å understreke tre trusler: Korrupsjon, ineffektivt styresett og populisme», sa Groysman da hans regjering fikk sitt nødvendige flertall sist torsdag.

Men en ting er å stille en diagnose. Noe annet er det å bekjempe sykdommen med all nødvendig og radikal medisinering. Porosjenkos første regjering sa det samme som Groysman nå sier. Men er det noe grunn til å tro at denne regjeringen er mer oppriktig i sin vilje til å bekjempe korrupsjonen? I februar sa ministeren for økonomisk utvikling Aviaras Abromavicius opp sin stilling i protest mot det han sa var korrupte mennesker som hindret reformarbeidet i hans eget departement. Han hengte bjella på katten, og sa det var Igor Kononenko som var den korrupte som motarbeidet ham. Kononenko er ingen hvem som helst, men porosjenko-regimets grå eminense, som trekker i tråder, og har kontakt med landets styrtrike oligarker.

Og det er Ukrainas oligarker som er Ukrainas største strukturelle problem. De har kjøpt seg politisk makt ved å ha folk plassert i parlamentet og i regjeringsapparatet som er mer lojale mot dem enn mot programmet til det partiet de skulle representerere. Blant annet så snakkes det åpent om at Ukrainas to viktigste oligarker, Renat Akhmetov, som har sin maktbase i Donetsk i Øst-Ukraina og kjøpte og betalte president Viktor Janukovitsj som ble kastet i revolusjonen i 2014, og Ihor Kolomoyskyi, som finansierer armeer som slåss mot de pro-russiske opprørerne i øst, begge hadde «godkjent» forrige ukes regjeringskifte på forhånd. Altså, at oligarker som i utgangspunktet sto på hver sin side i den bitre borgerkrigen som raste - på grunn av sine penger og kontakter - begge har avgjørende innflytelse også i den nye regjeringen.

Dette er selvfølgelig ubehagelig. Men det mest ubehagelige er følelsen av å ha sett dette før. Et reformregime som etter en folkelig oppstand og revolusjon går i frø i møte med den ukrainske virkeligheten. For det var det som skjedde etter Den oransje revolusjonen i 2004. Da ble revolusjonshelten Viktor Justsjenko valgt til president på et reformprogram som hadde EUs støtte, akkurat som nå. Men korrupte embetsmenn, politikere, og en president som gikk seg vill i seg selv, og blant annet skjelte ut journalister som skrev om hans korrupte sønn, gjorde at mange av de demokratiske gevinstene fra Den orajsne revolusjonen snart gikk tapt.

Ukraina er et land med en komplisert historie. Derfor står problemene og selvmotsigelsene i kø. Det er flere tegn i tiden som gjør at Ukraina etter revolusjonen i 2014 likner på Ukraina etter revolusjonen i 2004. Først var folkets forventninger til virkelige og radikale endringer stor. Men likevel beit de gamle politiske strukturene seg fast i makta, og nektet folket de reformene de krevde og drømte om. For det var det begge revolusjonene handlet om - krav om omfattende reformer og kamp mot den korrupte makta. Hvis det vi er vitne til når Groysman nå overtar etter Jatsenjuk er en slags gjentakelse av det som skjedde etter Den oransje revolusjonen, så er det enda en ulykke for det politisk kompliserte landet Ukraina.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook