I HVER SIN RETNING: Gatebilde fra Kiev i januar. Men kanskje finnes det en 3. vei for Ukraina? Foto: REUTERS / NTB Scanpix
I HVER SIN RETNING: Gatebilde fra Kiev i januar. Men kanskje finnes det en 3. vei for Ukraina? Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

Kinas nye silkevei

Ukrainas 3. vei

Ukraina har alltid vært grenselandet mellom øst og vest i Europa. Og landets eksistensielle angst har vært at det må velge. Så dukker Kina opp, som en 3. vei.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Årets julegave til Ukraina kom 22. desember. Det var en avtale om levering av amerikanske Javelin-raketter, som Ukraina lenge har villet ha, og som ble begeistret kringkastet til alle som ville høre. Det er snakk om et panserbrytende våpen, som vil være effektivt mot det viktigste våpenet til de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukraina, de moderne russiske stridsvognene som opprørerne disponerer. Julegaven var pakket inn i et militært språk, som om svaret på krisa i øst er at Ukraina skal slå Putins Russland militært.

Men samme dag, 22. desember, kunne ukrainerne pakke opp en mye større gave, en gave som stort sett gikk under radaren for internasjonal presse. Da ble det kunngjort at Ukraina fikk et lån på 500 millioner dollar i et boligbyggingsprosjekt for blant annet husløse flyktninger på grunn av krigen i øst, og den russiske annekteringen av Krim i 2014. Samtidig bygger kineserne en høyst tiltrengt hurtig-jernbane fra Kiev til flyplassen Boryspil. Og de bygger et storstilt solenergi-anlegg i Tsjernobyl, som en høylydt kommentar om hvor framtida er, til stedet der verdens største atomulykke skjedde for 32 år siden. I tillegg kom nyheten i romjula om at kineserne også bygger ut Ukrainas største havn i Jyzhny, like øst for Odessa ved Svartehavet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ukraina er i ferd med å bli en sentral del av den nye kinesiske silkeveien, som skal knytte hele verden til de kinesiske handelsveiene. Det er den kinesiske presidenten Xi Jinpings kongstanke som realiseres i land etter land. Naboland - som EU-landene Polen og Ungarn - er også en del av de kinesiske investeringene.

Og ambisjonene er store i Ukraina. 5. desember i fjor var den kinesiske visestatsministeren Ma Kai i Kiev, og kunngjorde planer for å investere til sammen 7 milliarder dollar i Ukraina. Ukrainas statsminister Volodymyr Groysman svarte med å kunngjøre at 2019 ville bli Kinas år i Ukraina.

Og spørsmålet som melder seg er dette: Hvem er på parti med framtida? Europeerne som pumper penger inn i en korrupt og endringsvegrende regjering, for at statsapparatet ikke skal bryte sammen? Amerikanerne som selger våpen, som trolig bare vil forlenge krigen i øst? Eller kineserne som investerer i infrastruktur og solenergi i det som siden 1986 har vært en strengt bevoktet kjernefysisk søppelplass?

Og hva får Kinas rolle som investor i Ukraina å si for kampen mellom tunge russiske kulturelle og historiske interesser i Ukraina på den ene siden, og drømmen om Europa og velstand på den andre siden, Ukrainas evige dilemma? Kina vil få store økonomiske interesser i Ukraina. Som stor investor er Kina interessert i stabilitet. EU - med forbundskansler Angela Merkel i spissen - har ikke klart å tvingen gjennom en fredsløsning for Øst-Ukraina, der mer enn 10 000 mennesker nå er drept. Den russiske presidenten Vladimir Putin har ikke presset de pro-russiske opprørerne til å bidra med sin del av Minsk-avtalen, som Merkel forhandlet fram for tre år siden. Ukraina har heller ikke bidratt med lovgiving, slik avtalen krever.

Kanskje Ukraina først og fremst trenger noe annet enn krigen å tenke på? Og at Kina - tenk det - kan friste det delte landet til å komme på parti med framtida?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook