NY FRONT : Demonstrenter fra partiet Svoboda og andre høyre-partier i Kiev i går. Foto: Demotix / Corbis / NTB Scanpix
NY FRONT : Demonstrenter fra partiet Svoboda og andre høyre-partier i Kiev i går. Foto: Demotix / Corbis / NTB ScanpixVis mer

Ukrainas demoner

Tre soldater er døde etter kampene utenfor parlamentet mandag. Vil Ukraina seg selv så vondt at landet åpner enda en front i kampen for å gå under som nasjon?

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Ukraina er et land minelagt med snubletråder og fylt med sine indre demoner. Mandag eksploderte det igjen i forbindelse med lovforslaget fra president Petro Porosjenko og regjeringen om større selvstyre til de opprørskontrollerte områdene i øst, i Donetsk og Lugansk fylke. Medlemmer av det nasjonalistiske høyre-partiet Svoboda (Frihet) demonstrerte da loven fikk støtte fra et flertall i parlamentet, radaen. En krigsveteran som er medlem av Svoboda kastet en håndgranat, en soldat fra Nasjonalgarden døde ganske momentant, to andre døde tirsdag.

De ytterliggående nasjonalistene vil ikke ha noe kompromiss med de pro-russiske opprørerne i øst. De vil ha en krig som Russlands president Vladimir Putin har gjort det klart at opprørerne ikke kan tape. Da de var i ferd med å tape i august i fjor strømmet det militære forsterkninger til opprørerne over grensa fra Russland. Beskjeden fra Russland var klar: Et militært nederlag for opprørerne vil ikke skje.

SIDEN DA har det foregått en lav-spennings krig som har tatt livet an noen mennesker hver uke. Vi har hatt to våpenhvileavtaler, men heller ikke den siste, fra Minsk i februar, har vært effektiv. Det er dette lovforslaget fra regjeringen om større grad av selvstyre handler om. Det er en del av den avtalen som ble inngått da den tyske forbundskansleren Angela Merkel kalte inn de ukrainske og russiske presidentene, Petro Porosjenko og Vladimir Putin, samt den franske presidenten Francois Hollende, til krisemøte i februar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LOVEN OM mer selvstyre handler om å levere sin del av avtelen i Minsk. Og EU, Tyskland, Frankrike og USA har lagt stort press på Ukraina for å få loven vedtatt. I debatten i radaen mandag la Porosjenko vekt på nettopp dette, at hvis loven ikke vedtas så vil Ukraina stå alene i konflikten med Russland. 265 av de 450 representantene stemte for avtalen, men mange var ikke til stede i salen under avstemningen. Porosjenko trenger 2/3 flertall, altså 300 stemmer, for å få loven vedtatt. Det må han klare før nyttår, og han må kjempe for å få det til.

DEN GAMLE ringreven i ukrainsk politikk Julia Tymosjenko var en som stemte imot avtalen, selv om hun er en del av regjeringskoalisjonen til Porosjenko og den nå upopulære statsministeren Arsenij Jatsenjuk. Langvarig lojalitet er ikke noe som kjennetegner ukrainsk politikk, der allianser skifter, og det er lang tradisjon for at både partier og represententer kjøpes. Politiske hestehandler dyrkes i jordbrukslandet. Det er derfor uklart hvordan historien om lovforslaget om større selvstyre ender.

DET SOM ER klart er imidlertid at Ukraina - til tross for sine mange og ofte destruktive demoner - kollektivt vender seg mot terroraksjonen utenfor radaen mandag. Den slags hendelser bidrar heller til å styrke Porosjenko og hans sak, og kan kanskje brukes som et argument for å få en politiker som Tymosjenko til å endre oppfatning. Avstemningen seinere i år er enda et skjebnevalg for Ukraina. Hvis loven ikke vedtas er muligheten stor veldig stor for en fortsettelse av krigen i øst, uten fred i sikte. Hvis loven vedtas er mulighetene for en varig våpenhvile, og noe som likner på fred mulig.

DET ER FLERE ting som tyder på at Putin vil ha konflikten med Ukraina ut av verden. Sanksjonene er en åpenbar grunn. Rapporter om at 2000 russiske soldater skal ha blitt drept i Ukraina er en annen, selv om den russiske presidenten fortsetter å nekte for at det er russiske soldater i Ukraina. Også for Russland er Ukraina en hengemyr, akkurat som de okkuperte områdene i øst er det for Ukraina. En våpenhvile fra 1. september - dagen da skolene åpnet - varte i hvert fall i et døgn. Det har vært knyttet håp til at denne våpenhvilen skal vare, fordi begge parter er utmattet av krigen. Det er ofte nettopp da det blir fred, når partene ikke orker lenger.