AVVISTE KRITIKK: Ingerid Stenvold og Christian Borch, som blant annet var programledere for TV-aksjonen i fjor, avviste kritkken fra Terje Tvedt. Det synes kollega Petter Nome er urovekkende. Foto: NRK
AVVISTE KRITIKK: Ingerid Stenvold og Christian Borch, som blant annet var programledere for TV-aksjonen i fjor, avviste kritkken fra Terje Tvedt. Det synes kollega Petter Nome er urovekkende. Foto: NRKVis mer

Ukritisk heiagjeng

Det er forunderlig hvordan garvede NRK-folk avviser kritikken av TV-aksjonen i selvrettferdig vrede.

Les også:
- Tvedt skyter seg selv i foten
- NRK lurer seerne

Bør NRK stille seg til rådighet for norsk selvgodhet og sette av en søndag til den årlige TV-aksjonen? Bør fremtredende nyhetsjournalister i NRK fronte den samme aksjonen?

Professor Terje Tvedt gikk til frontalangrep på NRK og erklærte «journalistikkens absolutte sammenbrudd». Debatten i etterkant er sørgelige saker.

NRK er naturligvis i sin fulle rett til å rett til å kjøre TV-aksjonen, gjerne med NRK-sjefens kronargument: «Dette er den store nasjonale dugnaden. Det er jo en av de få begivenheter som fortsatt klarer å samle en hel nasjon.» Aksjonen har ofte bidratt med vesentlig folkeopplysning.

Men Terje Tvedt bommer når han vil ha NRK til å følge de samme redaksjonelle retningslinjer uansett hvilket program det gjelder. I så fall måtte Linn Skåber møte samme krav til saklighet som Einar Lunde. Slik er det heldigvis ikke. NRK har landets viktigste nyhetsredaksjon, men i tillegg driver institusjonen med mangt som er fjernt fra tradisjonell nyhetsjournalistikk. Stort sett har det vært mulig å skille det ene fra det andre.

Når det er sagt: Tvedt reiser en viktig debatt og det er forunderlig hvordan garvede NRK-folk avviser det hele i selvrettferdig vrede. Lengst går Christian Borch (Dagbladet 5.12.) som mener Tvedt er beruset av seg selv, har mistet gangsynet og mangler injurierende kraft. Borchs sårede stolthet kan man smile av. Det er motviljen mot prinsipiell debatt som er urovekkende.

Borch, som har ledet flere TV-aksjoner, gjør til hovedpoeng at han aldri har latt seg presse av organisasjonene som har stått for innsamlingen. Hans samvittighet, habilitet og integritet er den beste. Forøvrig er han en uforferdet journalist som gjerne trosser farer for å få sannheten fram.

Dette er saken fullstendig uvedkommende. For dette gjelder ikke Christian Borchs indre liv, men publikums tillit til ham. Tillit for en nyhetsjournalist handler som kjent om å bli oppfattet som sannhetssøkende, kritisk og uavhengig.

Blir tilliten svekket om en ankermann i Dagsrevyen er innsamlingsgeneral for gode saker som Blå kors, Amnesty, Frelsesarmeen og Kirkens Nødhjelp? Svaret er naturligvis ja. For disse organisasjonene er ikke bare nestekjærlighetens nøytrale samaritaner. De fleste av dem er mektige samfunnsaktører. Noen av dem forvalter milliardbeløp. De er profesjonelle humanitære bedrifter, oftest med godt betalte ledere. Til tider opptrer de klart politisk. Med jevne mellomrom rammes de, som andre samfunnsaktører, av skandaler, korrupsjon og konflikter. Ofte spiller de kontroversielle roller i samfunnsdebatten. Med andre ord: Dagen etter at Christian Borch, Einar Lunde og Gry Blekastad Almås forlot TV-aksjonsstudio, kunne de gjerne fått en av følgende saker på bordet:

• Veldedighetsnorges lobbyvirksomhet for å beholde spilleautomatene.

• Frelsesarmeens personalpolitikk mht avlønning, beordring og homofile.

• Norsk Folkehjelps aktive støtte til en av partene i Sør Sudan.

• Underslag i Kirken Bymisjon eller nådeløs personalkonflikt i Kirkens Nødhjelp.

• For ikke å snakke om mange hundretalls, kanskje tusentalls, eksempler på feilslåtte bistandsprosjekter og korrupsjon i mottakerland.

Ville Borch, Lunde og Almås ha problemer med å holde hodet kaldt? Neppe. De er proffe. Men våkne seere vil antagelig undres.

I årenes løp har mange NRK-ansikter lånt seg ut og solgt seg til alt fra veldedighet til reklamekampanjer og Se og Hør. Slikt svekket tilliten, både til den enkelte og til institusjonen. Det tok NRK konsekvensen av, og innført strenge regler for hva nyhetsmedarbeidere kan engasjere seg i, kommersielt, politisk og ideelt. Journalistene skal ikke kunne mistenkes for å bære flere hatter.

Selv fikk jeg nærkontakt med regelverket en vinterdag i 2003 da jeg brukte fritida til å protestere mot USAs planer om invasjon i Irak. Som kjent sørget daværende Kringkastingssjef John G. Bernander for at jeg ble «fritatt for journalistiske oppgaver». I debatten som fulgte, fikk Bernander massiv støtte fra (de som ytret seg i) Dagsrevy-miljøet.

Jeg har undret meg over at det samme miljøet, helt ukritisk, er storleverandører av PR-generaler til TV-aksjonen. Og heiagjeng for den samme aksjonen når de oppsummerer sluttresultatet i Kveldsnytt.

At folk som ellers er kritiske og seriøse, ikke en gang vil reflektere over om TV-aksjonen kan åpne for dilemmaer og sette habilitet og troverdighet under press, det er rett og slett vanskelig å forstå.

Desto mer positivt er det at Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas har mot til å kalle TV-aksjonen ved sitt rette navn «kampanjejournalistikk». Aksjonen handler om PR og penger, selv om god journalistikk kan være hyggelig spin off.

Under et debattmøte forleden åpnet Bjerkaas også for nytenkning rundt TV-aksjonen, ut fra det som er Tvedts hovedpoeng: Norge har gjennom de siste tiårene bygget opp et «godhetsregime» der en del «sannheter» om utviklingsbistandens velsignelser er hevet over debatt. Uansett hvor mange milliarder som har rent ut i fiasko og korrupsjon, er alle varianter av pengestrøm til fattige land pr. definisjon av det gode (for alle unntatt FrP). Stadig flere røster i den 3. verden stiller nå spørsmål ved tradisjonell bistand fra nord til sør. Har den gjort vondt verre? Har bistanden bidratt til større avhengighet og hindret utvikling?

Verden er annerledes i dag enn for 30 år siden. Dyden er tatt på norsk bistandsfortreffelighet. Spørsmålet er om NRK kan stå som garantist for prosjektene på samme måte i dag som den gang. Bjerkaas er åpenbart klar for debatten. Det er bra. Nå venter vi bare på journalistene.

Ja, jeg sitter i glasshus. I årenes løp har jeg frontet alt fra Vålerenga Fotball til Live Aid og motstand mot Irak-krigen. Jeg har vært programleder for to TV-aksjoner og kjørte Røde Kors-show fra Momarken tre år på rad. Jeg har jobbet for kommunikasjonsbyrå og vært kommunikasjonssjef i Flyktninghjelpen. Noe er jeg stolt over, annet burde jeg holdt meg unna og mye av det vil hefte ved meg lenge, enten jeg liker det eller ei.

Samtidig er jeg glad for at NRKs nyhetsavdeling har lagt lista for integritet og troverdighet høyt. Derfor bør de ikke slippe unna med at prinsippene bare gjelder 364 dager i året.

Professor Tvedt er muligens en ertekrok. Jeg tror ikke han misliker debatt. Men framfor å dissekere hans personlige motiver, les hva han skriver og våg å gå inn i en debatt som handler om prinsipper. Heller det enn å gi etter for journaliststandens minst sympatisk ryggmargsrefleks: Patetisk selvrettferdighet, hver gang en utenforstående våger å reise kritikk.

KOMMENTERER TV-AKSJONEN: Petter Nome.
KOMMENTERER TV-AKSJONEN: Petter Nome. Vis mer