Investeringer i utviklingsland kan gi arbeidsplasser og velstandsutvikling, men det er ingen naturgitt sammenheng mellom næringsaktivitet og å styrke menneskerettigheter.

Det er nok av eksempler på selskaper som utnytter lokale ressurser, unndrar seg skatt og etterlater seg samfunn som er verre stilt enn da de kom. Derfor må den norske satsingen på næringsliv over bistandsbudsjettet følges av tydelige krav og forventninger til selskapene. FOKUS frykter at regjeringen er for passiv.

Den nasjonale handlingsplanen for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter kunne vært et godt redskap. Den ble lansert i fjor høst, men inneholder verken praktiske verktøy, konkrete råd eller eksempler til etterfølgelse for norske selskaper som skal kartlegge, minimere og unngå risikoen for å bidra til menneskerettighetsbrudd gjennom sin virksomhet i nye markeder.

I dag inviteres det til den årlige næringslivskonferansen om internasjonalisering og utvikling. Norad er medarrangør og utenriksminister Børge Brende er hovedinnleder. Konferansens utgangspunkt er at næringsutvikling og privat sektor gis et stadig større rom i utviklingssamarbeidet. Det burde være en anledning for kritisk refleksjon om effekten av næringslivsfremme som del av norsk utviklingspolitikk. Men kompetente, kritiske røster fra akademia og sivilsamfunnet glimrer med sitt fravær.