HJELPER IKKE DYRA: Det er ingenting i forskningen som tilsier at økologisk matproduksjon er bedre, verken for jorda, maten eller dyra sin del, skriver Øystein Heggdal. Foto: Michael Bothager / NTB Scanpix 
HJELPER IKKE DYRA: Det er ingenting i forskningen som tilsier at økologisk matproduksjon er bedre, verken for jorda, maten eller dyra sin del, skriver Øystein Heggdal. Foto: Michael Bothager / NTB Scanpix Vis mer

Ukritiske matsynsere

Overforenklinger, overdrivelser og blind tro hjelper ingen i debatten om hvilken matproduksjon vi skal ha.

Meninger

I sin kronikk «Norge er en økologisinke» føyer Andreas Viestad seg inn i en lang rekke med norske kjendis-matsynsere, fra Joacim Lund og Yngve Ekern til Dagfinn Nordbø, som synes flere bønder burde legge om til økologisk og flere forbrukere bør velge økologisk i butikken.

Viestad lover oss faktisk tusen milliarder grunner til å velge økologisk, og helt uten kildehenvisninger hevder han at konvensjonelle bønder «utarmer jorda». Det eneste han gir oss er en anekdote om en gang han var hjemme hos en potetprodusent som svidde ned potetgraset før høsting. Men mer om anekdoten seinere.

BRYR SEG: Matsynserne tror tydeligvis ikke vi tradisjonelt utdannede agronomer bryr oss noe om hva som foregår i jorda, skriver Øystein Heggdal.
BRYR SEG: Matsynserne tror tydeligvis ikke vi tradisjonelt utdannede agronomer bryr oss noe om hva som foregår i jorda, skriver Øystein Heggdal. Vis mer

Matsynserne tror tydeligvis ikke vi tradisjonelt utdannede agronomer bryr oss noe om hva som foregår i jorda. At vi setter opp detaljerte gjødselplaner for hvert enkelt jorde har tydeligvis gått dem hus forbi. Det blir tatt jordprøver som analyseres for innholdet av plantenæringsstoffene fosfor og kalium. Så setter vi opp hvor mye avling vi antar å få, hvor mye næringsstoffer som fjernes med avlingen, og balanserer tapet med husdyrgjødsel, mineralgjødsel eller kombinasjonen av de to. En vanlig byggavling i Norge trenger 12 gram nitrogen, 1,7 gram fosfor og 7 gram kalium per kvadratmeter.

Hvis du vil drive økologisk og ikke kan bruke mineralgjødsel, er det vanskelig å få dette regnestykket til å gå opp. Det enkleste er å drive med økologisk melk, fordi du da selger så få næringsstoffer ut av kretsløpet på gården igjennom melka. Å skulle gjøre det med kombinasjonen korn-gris er betydelig verre da en selger unna så mange flere næringsstoffer i kjøttet på grisen en produserer. Det vil heller ikke være enkelt å ha nitrogenfikserende kløver inn i rotasjonen, da énmagede dyr nyttiggjør seg grovfôr like dårlig som vi mennesker gjør det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så lenge ikke alle næringsstoffer i varen vi selger til byen kan resirkuleres, er vi nødt til å grave opp fosfor og kalium fra gruver, og vi er nødt til å utvinne nitrogen fra lufta. Det er også verdt å merke seg at økologiske bønder kan benytte seg av husdyrgjødsel fra konvensjonelle gårder, og at disse næringsstoffene på magisk vis blir økologiske så fort de har gått igjennom fordøyelsen på et dyr. Noe som i Frankrike utgjør 23 prosent av nitrogenet, 73 prosent av fosforet og 53 prosent av kaliumet på økologiske gårder.

At jorda trenger balansert tilførsel av næringsstoffer er kunnskap vi bygger på et hav av kilder. Fra 170 års feltforsøk ved Rothampsted Research i England, til flere tiår med feltforsøk av Bioforsk, Norsk Landbruksrådgivning og NMBU. Den kommer fra den praktiske erfaringen til millioner av bønder verden over, som har føtter og hender daglig planta dypt nede i denne jorda.

Det er heller ikke så enkelt som at sprøytemidler er verre enn alt annet. Pløying er en operasjon der du snur de øverste 15 til 20 centimeterne av jorda opp/ned, og er kanskje det verste av alt vi gjør med jorda. Med unntak av et jordskjelv på ni på Richters skala finnes det ingenting i naturen som tilsvarer pløying. Og derfor har det også vært en effektiv måte å kontrollere plagsom ugress som kveke.

Men det beste for jorda hadde vært om den kunne ligge i fred. Med moderne bioteknologi og effektive sprøytemidler som glyfosat er nettopp det mulig. Så i stedet for kombinasjonen pløying, harving og forskjellige sprøytemidler, lar du jorda ligge i fred og sår frøene rett i fjorårets stubb, og sprøyter ned alt ugresset med glyfosat. Dette har ført til en voldsom vekst i arealet som ikke pløyes i USA, noe jorda har reagert bra på: Midtvesten er et av få steder i verden der jordkvaliteten faktisk forbedrer seg, og avlingene øker nok til å doble verdens matvareproduksjon innen 2050.

Poenget er at det er ikke én strategi som er løsningen. Det er en hel rekke teknologier, fra plantevernmidler til pløying. Fra bioteknologi, til tradisjonell avl. Fra kompost og husdyrgjødsel der en har tilgang på det, til mineralgjødsel der en har tilgang på det. Konvensjonelle bønder har tilgang på alle verktøyene i verktøykassa, og tar sine agronomiske valg i grenselandet mellom økologi, økonomi og godt gammeldags bondevett hver eneste dag. Samlet sett gir disse verktøyene en trygg og mer stabil matforsyning enn noensinne.

Problemet med å diskutere med matsynserne er at de vil ikke at bønder skal ha tilgang på hele verktøykassa. De har bare bestemt seg for at enkelte verktøy er feil å bruke. Uansett. Ingen diskusjon om syntetiske plantevernmidler uansett hvor lite giftige de er. Ingen mineralgjødsel, selv om det ikke finnes noe belegg for at den skader jorda. Bioteknologi skal forbys, punktum. Det finnes ingen middelvei å møtes på. Konvensjonelt landbruk derimot, etterstreber å bruke så få innsatsfaktorer som overhodet mulig. Med sine høye avlinger bruker konvensjonelt landbruk minst av den mest absolutte av alle innsatsfaktorer i verden: arealer.

Som et eksempel på hva bioteknologi kunne ha gjort for bønder, kan vi ta fram Viestads anekdote om potetbonden igjen: Grunnen til at potetbønder svir ned potetgraset med 0,05 gram med virkestoffet i Reglone per kvadratmeter, er ikke at de er late. Det er, blant annet, for å forhindre tørråte-smitte fra potetriset og ned på potetknollene. Du veit, soppen som ødela potethøsten og tok livet av en million irer på midten av 1800-tallet og som gjør økologisk potetproduksjon ekstremt vanskelig. Men nå har britiske forskere laget en genmodifisert tørråteresistent potet, som de allerede er i ferd med å plante ut i USA. Bioteknologi kunne altså både hindret åtte til tolv tørråtesprøytinger i løpet av sesongen og redusert behovet for å svi ned potetriset. Dette er nettopp hva Viestad etterspør, men teknologien som har vært brukt ville gjort det umulig i økologisk produksjon.

Grunnen til at debatten blir polarisert er at enkelte selvoppnevnte matsynsere tror ukritisk på lobbyorganisasjonen Økologi Norge, Matmerk og Debio sine slagord om at den ene typen matproduksjon er bedre for dyra, for miljøet og for forbrukeren. Og i sin historie er matsynserne nødt til å ha en skurk som nødvendigvis blir den konvensjonelle bonden, og annenrangs forbrukere som kjøper konvensjonelt produsert mat. Men det er ingenting i forskningen som tilsier at denne historiefortellingen stemmer.

For å låne en formulering fra den britiske vitenskapsforfatteren Mark Lynas: Jeg er verken pro-GMO, pro-sprøytemidler, pro-mineralgjødsel, pro konvensjonelt landbruk eller anti økologisk landbruk. Jeg er bare pro vitenskap.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook