Sauer på beite i fjellet. Sauene på bildet er ikke de samme som sauene som blir omtalt i artikkelen. Foto: Gunnar Lier / Scanpix .
Sauer på beite i fjellet. Sauene på bildet er ikke de samme som sauene som blir omtalt i artikkelen. Foto: Gunnar Lier / Scanpix .Vis mer

Ukvemsord om global og kortreist mat

Makter debattbøker å skape virkelig debatt?

LITTERATURKOMMENTAR:
Blir det debatt av debattbøker? Klarer gode framstillinger av komplekse saksfelt — som vi må tro debattbøkene ønsker å gi — å lokke meningsbærere opp av skyttergrava og ut i dialog? Eller fører de bare til mer uforstand og blind strid?  

Virkeligheter svarer sjelden til forventninger, ei heller i dette. Forfattere vil ofte ha stor tro på at deres innsamlede og vel anrettede materiale kan makte å vri dagsorden inn mot nye forståelser, skape nytt rom for meningsbrytning og slik vinne terreng å komme videre på. Men materien er gjenstridig, også i kulturen, også i debattlandskapet.  

Motpoler med nulltoleranse
Ytringsfriheten, for eksempel, debatteres fra motpoler som leser hverandre med nulltoleranse og en nærmest karikaturiell mistenkeliggjøring. På samme måte blant dem som velger å mene noe om Erling Folkvords bannbulle mot kommunal inkompetanse i Oslo.

Det hagler ukvemsord mot Folkvord, såvel fra politiske motstandere i radioen som fra flammende hjerter på nettfora.

Kommunisthatet blusser og skygger over selve saken, nemlig de mange, mange millionene som er skuslet vekk i kommunalt vanstyre. Intoleransens brøl overdøver en mulig horisontutvidelse.  

Matens storpolitikk
Noe tilsvarende ble tydelig med boka «Mat er makt», skrevet av Ny Tid-journalist og potensiell arving til en bondegård på Hadeland, Kaare M. Bilden. Bokas undertittel er «Myter og muligheter i matens storpolitikk», og den setter seg fore å dissekere tre myter i landbruksdebatten: «Kortreistmyten», «Ressursmyten», og «Handelsmyten».            

Artikkelen fortsetter under annonsen

Boka er bygd opp med intervjuer, reisereportasjer, rapportgjengivelser og drøftinger. Det kan innvendes mot framstillingen at den både er for kort og for lang — den er for kort fordi det er så mange aspekter som kunne tas opp i en slik sammenheng, men ikke blir det; den er for lang fordi forfatteren gjentar poengene altfor ofte, og man får følelse av at boka mest av alt er en håndfull utvidete kronikker. De fortellende scenene er heller ikke helt integrert i teksten, for å si det sånn. Men dette er litterære innvendinger, og det var ikke litterær motstand boka først og fremst møtte.

La oss oppsummere hva Bilden hevder før vi ser på reaksjonene:

1) Langt fra all maten vi oppfatter som kortreist, er særlig ressursvennlig. Norsk landbruk bruker mye energi til drivhusoppvarming, maskiner og gjødsling. Mat som kommer langveisfra trenger så klart energi til transport, men i mange tilfeller mindre enn norsk kortreist mat. Tallene beviser dette.

2) Kloden er ikke så ressursfattig — det kastes ufattelige mengder mat hele tiden. Mange jordbruksområder har lav utnyttelsesgrad, og det produseres likevel mat for langt flere enn jordas befolkning. Sult skyldes ikke ressursknapphet, men fattigdom, fordeling. Tallene beviser dette.

3) Handel er mer effektivt mot fattigdom enn bistand. Men så lenge Vesten subsidierer eget landbruk og bygger tollbarrierer mot den øvrige verden, får ikke produsentlandene solgt sine varer til god pris. Tvert i mot blir de oversvømmet av billige dumpingprodukter fra vestlig landbruk. Tallene beviser dette.  

«Det reine sludder»
Klassekampen inviterte landbrukprofessor Reidar Almås til å anmelde boka. Det ble slakt, en usedvanlig besk og arrogant slakt. For professoren er Bilden bare en synser og «mytespreiar» som koketterer og skriver «det reine sludder». Bildens sak blir ikke framstilt og bestridt, den blir vridd og vrengt og hevet i søpla. Når Almås tar opp kortreist-problematikken, snakker han ikke om de grønnsakene Bilden har som eksempel, han snakker heller om norske sauer på sommerbeite. Selvfølgelig finnes det reelt kortreist mat, men det var jo ikke Bildens poeng. Almås vrir seg unna. Han er på jobb.  

«For vanskeleg»
Enda verre blir det når Anne Viken i sin «Signert»-spalte uka etter, også dette i Klassekampen, langer ut mot uforstand i journalistikken. Hun harslerer først med noen andres bagatell-bommerter, men hovedskyteskiven er Bilden. Boka hans er et «utskott på lista over neglisjering av naturvitskap». Bilden har nemlig ikke skrevet om at smittsomme sykdommer «høyrer til blant verdas viktigaste handelshindringar». Viken mener dette er «for vanskeleg» for Bilden.

Men hun må jo her vite at hun manipulerer.

Dyresykdommer kommer jo ikke spesielt ofte fra produsenter i fattige land, de kommer jo helst fra Vestens intensivlandbruk. Og det er da ingen grunn til å tro at Bilden ikke skulle mene at det er viktig å hindre sykdommer? Han er da ikke dust?

Seg selv nok
Men det er enklere å stemple enn å debattere, forhåne enn å forstå. Imens ruller verden videre, med makt og stengsler, sult og fattigdom, myter og tapte muligheter. Verden — og debatten — er seg selv nok.