Uleselig og uinspirert

Nå sier vi: «Nok er nok».

BOK: Den uendelige sagaen om rettsmedisineren Kay Scarpetta blir ikke bedre med åra. Det er bare et fåtall serier som har noe nytt å si etter fem-seks bøker, og Patricia Cornwells paranoide heltinne burde for lengst vært pensjonert. «Spor» er et skrekkeksempel på unødvendig, uvesentlig og på det nærmeste uleselig krim.

Motvilje

Scarpetta har forlatt jobben som rettsmedisiner i Richmond fordi hun hadde så mange fiender, og nå driver hun som privat konsulent i Miami. Men når myndighetene i Richmond står overfor et uforklarlig dødsfall, hvem ringer de da? (Minuspoeng for riktig svar.)Så Scarpetta reiser til Richmond sammen med sin ufyselig vulgære partner Pete Marino, og hun blir naturligvis mottatt med en god porsjon motvilje, både fra mannen som har overtatt jobben hennes og fra en del andre. Hun ser også at den gamle rettsmedisinbygningen rives, og tilkalles når en av arbeiderne omkommer i en mystisk ulykke. Samtidig er det noen som truer Scarpettas niese Lucy (som vanlig).Plottet har et og annet lyspunkt, det skal sies, og et par scener er helt ubetalelige, men stort sett holder spenningen seg på et særdeles lavt nivå. Ellers er språket irriterende unnvikende og uinspirert, og de små humoristiske innslagene gjør det ikke bedre.

Under tvang?

Å ha med en person som heter Edgar Allan Pogue passer kanskje hos Robert Crais eller Carl Hiaasen, men Cornwell er fortsatt ingen krimkomiker. «Spor» er den tolvte Scarpetta-romanen Gyldendal har gitt ut. Det er neppe noen som tvinger dem til å fortsette med meningsløsheten, så kanskje er det på tide å gi seg nå. Hva med heller å gi oss en av de mange gode krimforfatterne som ikke velsignes med oversettelse?