Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ulf Lundell

Synes du «Slugger» er en rå Lundell-plate? Vent til du hører denne doble cd-en med ni nye studiolåter og elleve gamle i live-versjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ikke la deg lure av åpningen, den ferske, akustiske dommedagslåten «Under bordet». Resten av cd 1 har stort sett fullt øs; rå, kompromissløs og kontrollert støy på grensa til punk, sentrert rundt Lundells hvesende stemme og Janne Barks elgitar. Bark vrenger og overstyrer så det nesten gjør vondt, men når lydtyranniet truer med å bikke over, kommer hvilepulsen i form av ferske «Mustayaluca». Den går rett over i klassikeren «Stakkars Jack», som ikke er til å kjenne igjen i ny liveversjon. Og hvorfor ikke? På cd 2 er gitarlarmet dempet noe, og 14 minutter lange «Vägen ut» viser også en Bark i det følsomme gitarhjørnet.

Samle-cd-en «När jag kysser havet», satt sammen for Norge, viste den myke og minst interessante siden av Lundell. «Öppna landskap» er like lite representativ for Lundell som «Lys og varme» var for Åge Aleksandersen da han var på høyden, og derfor viser «Fanzine, live studio» et riktigere tverrsnitt av Lundell anno 1999.